Sunday, March 6

pretty in pink?


Hos oss er det ikke noe som heter jente- og guttefarger.
Jeg fnyser, rynker på nesen og kan komme til å vri meg i krampe av irritasjon
dersom noen nevner disse gammeldagse, kjønnsfikserte begrepene!

Dette er gutten min. Gutten sin. Like fin i rosa, som i blått.
Jeg kunne skrevet et milelangt innlegg om mine meninger
  omkring kjønnsroller og vår ubevisste og bevisste påvirkning, og deltakelse
i forhold til det å dytte våre barn inn i ulike roller helt fra fødselen av. 
Men!
Det skal jeg spare deg for.
Hvis du er interessert kan du
heller lese denne artikkelen. Anbefales!

Noen fedre tror faktisk at sønnene deres vil utvikle feminime fakter og homofili, 
dersom de får lov til å leke med dukker og bake og vise følelser!
Tja, jeg har et bevis av en sønn som definitivt er gutt, 
og som definitivt foretrekker guttelek!
Til tross for flere år med  både rosa tutt og lilla klær.


Selv om det kanskje ikke ser slik ut.

13 comments:

  1. Ja, jeg er i grunn enig. Selvom jeg er kjempe feminin og elsker rosa! I Jeg har dessverre en svakhet for rosa klær, men jeg må si jeg prøver å være flink til å kle Vesla i like mye blått såvel som rosa. For som sagt, det er jo egentlig ikke noe som heter gutte- eller jentefarger.

    ReplyDelete
  2. Ja det er pussige greier det der. Andreas proklamerte senest i går at "lilla er jentefarge, og blå er guttefarge" - hvor får han det fra? Han kom også med en kommentar om at hvis han bruker noe som er rosa så ville de andre barna i barnehagen si at han var jente... (så ja, jeg vet jo forsåvidt hvor noe av det kommer fra)

    Vi venter jo ei jente nå, og allerede ser jeg at klærne vi får (eller det lille jeg har kjøpt) har overvekt av rosa. Jeg bruker mer enn gjerne alle farger både til meg og resten av familien, og forteller alltid min lille 3,5-åring at det ikke er noe som heter jente- eller guttefarger.

    Jeg er nok som deg, og kan bli fryktelig irritert av akkurat dette ;)

    ReplyDelete
  3. Takk for tips om artikkel!
    Det er gjort undersøkingar som syner at fedre reagerte positivt på nyfødte jentebabyer kledd i blått, og dei reagerte negativ på guttebabyer kledd i rosa!!
    Med mi jente gjekk rosa-spøkelse over ved 9 -års aldern. No hatar ho rosa og likar blått. Gutane mine vil ha rosa og lilla skjorter til festbruk! Men elles lite rosa på dei i kvardagskle.

    ReplyDelete
  4. Jeg er en rosaelsker selv, og må vel innrømme at frøkna i heimen har overvekt av rosa og lilla klær... Ikke fordi jeg prøver å dytte på henne noe som helst, men fordi jeg er så glad i det selv!
    Jeg aner ikke om det er riktig, men hørte en gang at det i Finland er/var motsatt, rosa til gutta og lyseblått til jenter.
    Min eldste datter (som blir 14 i morgen) forlot det rosa stadiet i livet sitt rundt 8-9, men beholdt den som "hemligfargen sin"... :D

    ReplyDelete
  5. Hege Aida: Dette med rosa og blått er bare et eksempel på hvordan vi ubevisst setter kjønnene inn i bestemte båser! Det er masse annet vi gjør som er mer graverende!☺ Men dette med jente og guttefarger er noe av det første barnet selv begynner å snakke om, som igjen signaliserer hvor tidlig de begynner tenke kjønn!

    ReplyDelete
  6. Haha, kult det siste bildet;)
    Enig med deg, jente- og guttefarger er ut!
    Sønnen min er så kjekk og fin i rødt og rosa, og datteren er veldig glad i blått, grønt og grått;))

    Omtrent alle gutta på fotball-laget har lilla eller rosa fotballsko... ♥

    Klem Line

    ReplyDelete
  7. Mye styr om dette her hjemme for tiden.
    Barnehagen kan være hard. Ungene der, altså..
    Jeg maser og maser om at det ikke finnes noe som heter gutte-ditt og jente-datt. Så her om dagen sa min kjære 6åringsgutt: neiveldå, mamma. Men eg liiiige bare ikkje rosa prinsessekler. Eg lige svart. Åsså rø, då..
    Jaja, vi kan styre mye, men etterhvert må de få bestemme selv sine egne farger. Får bare håpe de har fått med seg såpass i bagasjen at de klarer stå for sine egne valg. :D

    ReplyDelete
  8. Bondekona: prøver du å prakke på din sønn rosa prinsesseklær??! haha...klart han må få gå med svarte klær med dødningsskaller og edderkopper (hvis han vil), men jeg tror du tar poenget?! ;o)

    ReplyDelete
  9. Merke det veldig godt, prøve å ikke bare ha gutte ting, men så lett e det ikkje, tror eg blir "hjernevaska".
    Uansett begge to e så herlige å kan ikje sei jentå de e mye rosa rosa nå hehe men jente jenta e hu vertfall

    ReplyDelete
  10. Tycker färg har väldigt lite med könsroller att göra nu på 2000 talet. Numera kan ju killar fint ha rosa & tjejer blå. Jag tycker debatten är föråldrad eftersom vi idag har enorm valgfrihet & allt är mera lov.

    Allt med måtta gäller även här, tycker jag. Det det handlar om måste väl vara att barnen får med bestämmelse rätt.

    Här hemma har vi massvis av rosa, men vi har massvis av andra mindre girly färger & modeller av fex kläder. Vår jente älskar prinsesse ting & hon älskar sina kapten sabeltann effekter.

    Jag vet föräldrar som nekter sin dotter fex att ha dockor & rosa, den jenta är super jentete & går bananas hos andra barn med dockor & barbie. Jag tycker det är att undertrycka barnets behov!!

    Vår värld ser ut som den gör & att dulla dom in i en totalt köns neutral värld, tror jag är mera skadligt än om barnen får vara den dom är. Allt går i perioder som har med ålder att göra.

    Jag hade enorma föreställningar om detta när jag blev mamma för första gång i 1990. Han skulle inte få leka med pistoler & gevär, jag klädde han i rött & ljus gult osv Han fick lika självklart en docka & dockvagn som att han fick en lastebil.
    Så blev han 3,5-4 år & hela världen dreide sig om kaptein sabeltann, batman osv fram till han var 8 år, då var det pokemon kort & lego, fotboll osv
    Han har dansat, sparkat boll, spelat bord tennis & ridit.
    När han skulle välja yrke föreslog jag frisör eftersom han är väldigt kreativ & verkligen ville passat som det. Men han valde snekker & endte opp som maler.

    Det jag vill si är att när barnen är små så har vi massa goda mamma& pappa intentioner, vi tror på vissa pedagogiska platt formar. Vi kan lägga fram alla möjligheter, men barnet väljer själv till sjunde & sist.

    Jag gör exakt detsamma nu med vår prinsessa som jag gjorde då & jag hoppas att hon får med sig nyanserna i livet & blir trygg en dag som vuxen. Om hon blir super girly eller toyboy är mindre viktigt, det som är viktigt är att hon vet att hon har samma värde oavsett kläder eller intressen.

    Kram på dig & njut dagen

    ReplyDelete
  11. Svarer deg her igjen, jeg, ettersom mammaen til denne tøffingen som ikke kan spise av råååsa prinsessetallerken nok leser inne på min blogg... For jeg VET hvorfor han er så redd rosa, jeg! Han har nemlig en svært macho pappa som er brannmann, og han fikk omtrent dilla da han hadde bestilt flott tråkkebil i 2-årsgave, og så var den rosa!!! :D :D :D

    ReplyDelete
  12. tjohei Sessan! setter veldig pris på lang og konstruktiv kommentar! Riktignok er vi kanskje ikke helt enige, men det er helt greit;o)
    Dette med farger, ser jeg har blitt noe misforstått av enkelte her! Derfor viktig å lese artikkelen jeg har linket til. Dette med rosa og blått er bare ment som en innledning og en symbolikk på emnet. Og det har egentlig ikke noe dypt grunnleggende med kjønnsroller å gjøre. Av og til bruker jeg ironiske virkemidler for å skape interesse! Jeg ville egentlig ikke lede til debatt, derfor er innlegget ufullstendig og kjapt. Kjønnsroller har selvfølgelig med genetikk og arv å gjøre, så vel som miljøpåvirkning!og jeg er ikke på jakt etter en kjønnsnøytral verden;o)
    Men jeg er bla opptatt av at barnet skal bli sett for den det er, at det får vise følelser, at det får utvikle iboende egenskaper som feks empati...etc. Dette for å forebygge psykopati, kriminalitet,nedverdighet, kun mannlige ledere osv osv..
    Alt starter i barndommen!
    Visste du at i Sverige finnes det barnehager med et klart og bevisst fokus på kjønnsroller, der de jobber for å stimulere de ulike kjønnene til en positiv utvikling. Feks så deler de kjønnene inn i grupper.Trener jentene på å bla markere seg og hevde seg. Guttene trenes på å ta hensyn, gi omsorg, vise empati..
    Svenskene og danskene er kommet lengre i denne viktige bevisstgjøringen enn Norge. Norge henger etter..Beklageligvis..
    De eksemplene du viser til hos foreldre, som går ut på å markere et poeng, er misforstått psykologi.
    Jeg er nok ikke enig i at dette er et utradert emne;o) Men det er lov å være uenige!
    klem tilbake!

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...