Tuesday, May 31

haunted


Spøkelser 
er et  interessant fenomen, synes jeg.
Og jeg klarer nok aldri helt 
å bestemme meg.
Tror jeg. Eller tror jeg ikke.
At de finnes...

Likevel, 
føler jeg en dragning mot fenomenet.
Ikke sånn å forstå at jeg sitter med stearinlys og pendel, 
mens jeg desperat prøver å mane noe frem.
Men på den måten at jeg ikke klarer la være 
å likegyldig gå forbi et påstått hjemsøkt hus. 
Dersom sjansen skulle by seg.

Selv om jeg er redd.
Så redd at jeg nesten blir kvalm.
Sprøtt, ja jeg vet.

Slik som på vår ferie i England, York, ifjor sommer.


York er nemlig en skikkelig spøkelsesby.
Og min favorittby i England. Men ikke av den grunn.
Det finnes uttallige Ghost-walks, som er guidede spaserturer 
til byens hjemsøkte hus. Og dem er det mange av i denne gamle, historiske byen.


Fristelsen ble for stor, da vi gikk forbi dette huset  her.
Som ser litt latterlig ut på utsiden, 
men som er veldig gammelt og ekte på innsiden.


Huset skal være hjemsøkt. 
Og er et av de mest beryktede husene i York.


Her gikk vi rundt, alene -kun oss fire.
Og, ja det var en tabbe å ta med oss 4-åringen.


For det var dritskummelt


Spesielt i dette rommet. 
Som nesten var helt mørktlagt.


Grøsss...


Dersom du ikke gidder å reise så langt som over havet for litt spenning.
Kan du besøke Utstein kloster 
som ikke ligger så langt fra Stavanger.


Her spøker nemlig 
den hvite damen, 
som hun kalles.


I dette rommet.
Og er du heldig (uheldig) vil du kjenne et trykk i hodet, etterfulgt av hodepine.
Når du besøker dette rommet.
Det gjør alltid jeg.

Håper jeg klarte å øke pulsen din.
Litt?
Tror du på spøkelser? 

26 comments:

  1. Oi - ja dette har jeg brukt endel tenketid på opp gjennom årene. Vi har en som bor hos oss! Et spøkelse altså. Jeg hører han. Jeg sier han - for min eldste datter sier det er en mann. Etter mange opplevelser her - fikk vi vite at en tidligere norsk skuespiller (Gisle Straume/lektor tørrdal) som leide øverste etasje av huset her i noen år på 70-tallet - har skrevet om huset her i en bok. Hans kone opplevde spøkelset vårt. Det oppleves ikke ubehagelig. Og det er ikke plagsomt ofte vi opplever noe - så vi gjør ikke noe med det. Men det er litt merkelig. Så om jeg tror? Tja, jeg kan jo nesten ikke annet.

    ReplyDelete
  2. Ja jeg tror på! Men jeg tror de er snille...eller litt forvirra, for de skjønner ikke helt at de er døde, så jeg er ikke så innmari redd.
    Jeg har vært i York en gang - fantastisk by! Men gikk glipp av spøkelsesgreiene. Må dit igjen da!
    Herlig innlegg - likær :)

    ReplyDelete
  3. Nei, tror ikke på spøkelser. Men lar meg skremme, ja!

    ReplyDelete
  4. Ikke rart du tror på spøkelser, du har jo fortalt hva slags filmer du koser deg med!! Syns heller du kan komme og se en koslig komedie med meg..digresjon.
    Nei, puff..jeg tror ikke på spøkelser, men lar meg jo skremme av det meste, vet du!!

    ReplyDelete
  5. Du klarte ikke og øke min puls nei, jeg er vel det menneske i verden som er lengst fra og tror på spøkelser!!! Men det ser ut som du økte pulsen på sønnen din, hihi;))

    Jeg har en svigermor som er helfrelst på slike teite (for meg selvsagt) historier, og jeg gidder ikke bli med i siskusjonen når hun setter igang, hehe;))

    Have a spooky day!

    Klem Line

    ReplyDelete
  6. Så spennende! Realisten i meg tror ikke på spøkelser, men jeg innrømmer at jeg blir en smule skremt og oppgira av å se på Åndenes makt ;-)

    ReplyDelete
  7. Sier som Veronica: realisten tror ikke, men så er det "noe"...

    Mitt/mine favorittområder ligger også i Yorkshire-området, men litt lenger nord. Jeg har aldri vært der, men en eller annen gang flytter jeg til Goathland eller til Whitby;-) Og - ja, mannen er informert!

    Ha en skremmende aften,
    klem fra Hanne
    (som skal ut igjen for å finne flaggermus)

    ReplyDelete
  8. Tja..., blir vel aldri helt enig med meg selv om jeg tror eller ikke.
    Men synes det er utrolig fascinerende.
    Jeg er den som alltid vil gå spøkelsestogene på tivoli, men så tør jeg ikke gå alene..
    Kan veldig godt bli med i det huset i York.
    Avtale?

    ReplyDelete
  9. Heheh, må le litt! I og med at dere tok med fireåringen i Yorks mest hjemsøkte hus. Stakkars lille :-)
    Ja, hva kan jeg bidra med her da tro ? Vel, jeg kommer fra en familie som skal ha opplevd veldig mye rart. Jeg er oppvokst med en pappa som til stadigheter opplevde mye rart, og som snakket åpent om det foran meg når jeg var barn. Mamma også har opplevd mye rart, og kan til tider fortsatt gjøre det.

    Jeg husker jeg etterhvert begynte å oppleve mer og mer. Mamma fortalte meg forresten her om dagen at jeg en gang fortalte: "Nå sitter bestemor fra Thailand og farfar her, mamma. De sitter her i sofaen med oss nå". Det var det ingen andre som så utenom meg visst. Dette husker jeg ikke noe av nå da. De var på den tiden ikke med oss lenger heller.

    Jeg husker mest fra syvårsalderen og oppover. Da følte jeg ofte at noen gikk etter meg når jeg gikk ned trappen her i huset, og kunne til tider se personer som plutselig forsvant i løse luften. Jeg husker veldig klart at jeg så en gammel mann i rutete skjorte og slike gummistøvler man forbinder med bønder. Han stod bak låven hvor farmoren min bodde, og når jeg tenker over det nå så lignet han veldig på farfar. Han stod å jobbet med noe, for så å forsvinne i løse luften.

    Jeg har sett og opplevd mye rart, men på den tiden jeg gjorde det tålte jeg det dessverre ikke. Det gikk meg tilslutt veldig på nervene, og jeg følte meg tilslutt noe plaget. Jeg ble tilslutt vettskremt og redd, for det kunne dukke opp noen hvor enn jeg var. Så etterhvert begynte jeg å be til Gud hver eneste kveld før jeg sovnet, om at jeg ikke ønsket det her mer. Jeg ville ikke se slikt, for jeg taklet det ikke. Fra å være åpen så ble jeg helt "lukket", så den dag idag ser jeg ikke slikt lenger. Men jeg er ganske sikker på om hvis jeg virkelig var klar for det, og hadde et ønske om det så kunne jeg "åpnet" meg for sånt igjen....
    Det er ikke så lenge siden jeg følte en slags energi her, men det er nå borte i og med at jeg ønsket det bort.

    Så ja, jeg tror veldig på det siden jeg selv har opplevd disse opplevelsene.
    "spøkelser"/ånder/sjeler/gjenferd er jo ikke farlige i det hele tatt. Det er bare uvant, ukjent og rart for oss menneskelige, derfor er det skummelt.

    ReplyDelete
  10. Jeg har det sånn at egentlig så tror jeg ikke i det hele tatt. Men så syns jeg det hadde vært så kjekt og spennende at jeg nesten vil at det skal være noe. Og det er jo mye uforklarlig som skjer også.
    Tror jeg må ta meg turen til Utstein en dag.

    ReplyDelete
  11. Tror på spøkelser, engler, ufoer, gjengangere, utgangere og Postmann Pat.... for en mann med så stor nese kan ikke lyve ;)

    ReplyDelete
  12. Er litt på linje med Guri her gitt. Jeg liker ikke å kalle sånne fenomener for spøkelser jeg da. Jeg tror alt sammen er energier som henger igjen og åpenbarer seg i en eller annen form.

    Og du... er du helt sikker på at du ikke er redd for edderkopper? ;-) Litt rart.

    ReplyDelete
  13. Elin: ikke helt sikker nei. har jeg antydet noe sånt?! ;o)

    ReplyDelete
  14. og jeg tenker også på det som energier..

    ReplyDelete
  15. Divamamma: takk for det du deler! spennende!
    jeg tror faktisk at alle har den evnen du beskriver her, men for flertallet av oss så krever det å bruke hjernen slik at man åpner opp for annen tankekraft. Oj, den var dyp. Forsto den nesten ikke selv;o)

    ReplyDelete
  16. Hanne: da er vi to. er veldig glad i Yorkshire♥
    Mitt favorittsted er Pickering.. (og av større byer,York). Whitby er også et nydelig sted..
    sukk..

    ReplyDelete
  17. Frk.Virrum: jeg har ikke sagt at jeg tror på spøkelser! jeg vet ikke hva jeg skal tro. Er nok for realist til å tro på sånt..men likevel..mye rart og uforklarlig som skjer rundt omkring..

    ReplyDelete
  18. Bondekona: deal.

    Trine: gosh, spennende!! og skummelt.. ;o)

    ReplyDelete
  19. Nei, ikke godt å vite..og hvem vet, egentlig?
    :-)

    ReplyDelete
  20. Hmm.. Eg prøver å ikkje tenka så mykje på dette her. Så hjarteleg tusen takk! ;) Trur i alle fall at det ikkje er så lurt å styra med spiritisme og sånt. Ikkje noko å leika med..

    ReplyDelete
  21. ungene mine påstår huset vårt er hjemsøkt- jeg merker ingenting.

    Men tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det man kan bevise.....bare ikke følsom for det sjøl. ♥

    ReplyDelete
  22. Ja, jeg tror på energier og "spøkelser", gjennferd, fenomener, kall det hva du vil! :) Har opplevd å se bare en gang selv, og det skremte meg veldig.. Selv om jeg VET at det ikke er farlig! Men jeg har følt mye mere, spesielt har min morfar fulgt oss i mange år. Hadde en spesiell opplevelse sammen han i sommer, da min beste venninne mistet pappaen sin i en tragisk ulykke. Da var det føleleser, vind og vær og det hele. Så følelsene av energiene kan for meg være veldig fysiske.

    Samboeren ser og føler mye, og han har en klar mening om vi kan bo ett sted eller ikke. Vi har vært på vei til visninger til tipptoppe leiligheter og ende opp med å ikke gå inn i det hele tatt. Han har virkelig "nese for" om energiene er positive eller negative. I følge min svigermor har han alltid vært slik.

    Nå har dattera også begynt å snakke om mennesker hun senser.. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg.. Så lenge hun slipper å bli veldig skremt er det greit :)

    ReplyDelete
  23. Eg er også svært realistisk av meg, men trur det finst meir mellom himmel og jord enn kva vi, eller iallefall eg, greier å begripe...

    ReplyDelete
  24. Hva er spøkelser?

    Jeg tror det finnes mye mer enn man kan konkretisere, men akkurat hva det er uttrykk for, vet jeg ikke.

    ReplyDelete
  25. Jeg vet ikke helt. Jeg er mørkredd og husredd, kanskje det er spøkelser jeg er redd for? Kan ikke se noen form for skrekkfilm for da blir jeg rett og slett livredd. Jeg blir til og med redd av parodier på skrekkfilmer. :D
    Takk for hyggelig kommentar hos meg forresten.
    Ellen :)

    ReplyDelete
  26. WoW - det ser kjempekult ut! Er nødt å få med med meg det en gang.
    God søndag, forresten :)

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...