Monday, July 25

tid som står stille



Vi kom hjem natt til søndag.
Til et sorgtungt land.


Hvor eplene i hagen har vokst seg større.
Og hvor tiden står stille.

Hvor bildene på TV-skjermen gir sterke inntrykk som er vanskelige å forstå.

Tårer som triller. 
Og en nummen følelse som lammer 
tanker og kropp.


Hvorfor gråter du mamma?
Spør en liten stemme.

Og mamma tørker tårene, 
synes det er vanskelig å svare.


Jeg vet hva vi kan gjøre mamma!
Vi kan plukke rips og lage saft!

Utbryter den lille stemmen muntert i et forsøk 
på å bryte den tunge stillheten.


For i hagen henger både røde og hvite rips.
Og det har noen lagt merke til.

Oppi alt det triste.


Og vi går ut og plukker.
Strør litt sukker på.


Og tenker at dagene må gå videre selv når stillheten er tung.





Synes du det er vanskelig 
å forklare barna det tragiske som har skjedd? 

21 comments:

  1. Barna er gode å ha opp i alt det vonde ♥
    Vi må tilbake til hverdagen før eller senere alle sammen og sakte går livet videre, som før. I hvertfall for de av oss som ikke er "direkte" berørt.
    Det spørs vel på ungenes alder hva man skal si. Men man må jo forklare sannheten så godt det kan gjøres.
    Nydelige bilder - og rips er kjempegodt! Kos dere ♥

    Klem

    ReplyDelete
  2. Det er et stort fokus på de mindre barna (helt ok!) og på de unge som var tilstede på Utøya, men det som det ikke snakkes om er de unge voksne i vårt samfunn som er på alder med de som ble drept. Flere av dem har nevnt en uro og at verden og hverdagen plutselig er blitt så utrygg. Der må det og gjøres en jobb.

    Jeg liker deg, varme klemmer til deg og de dine!

    ReplyDelete
  3. Fine ord som skildrar det vanskelege me alle opplever no. Eg snakkar ein del med seksåringen om dette. Prøver å forklara at dette aldri kjem til å skje igjen. Aldri her. Men at det er forferdeleg at det har hendt, for dei som er ramma. Og at heile Noreg er lei seg.

    Javel, seier ho. Ho er ikkje den som grin så mykje for sånne ting sjølv, men merkar at ho forstår at eg treng å reagera. Berre eg blir ferdig til slutt, går det greitt... Klem!

    ReplyDelete
  4. Velkomen heim frå ferie.
    Det er grusomme personhistorier som kjem fram i media no. Ufatteleg kva ungdomane har opplevd, slikt skjer berre på film...
    Trist, trist.
    Det har vore stille herifrå ei stund, det vert berre feil å fjaseblogge. Men vi må tilbake til vanleg gjenge igjen, både i kvardagen og i bloggen; om ei stund...
    Klem!

    ReplyDelete
  5. Heldigvis trenger jeg ikke å forklare mitt barn hvorfor jeg gråter eller hvorfor jeg er lei meg.
    Men jo det er nok vanskelig.

    ReplyDelete
  6. Livet må gå videre selv om det er vanskelig. Det e så ufattelig det som har skjedd vårt vakre lille land.
    Eg har to guttar som reagere veldig forskjellig på detta og det er forskjellig åssen eg snakke med di om det som har skjedd. Lett er det ikkje men vi må. De oppleve det som skjer de og og blir prega av det.
    God klem ♥

    ReplyDelete
  7. Jeg har skjermet i steden for å prøve å forklare. Han går jo ikke i barnehage eller noe ennå, så jeg kan styre informasjonsmengden omtrent som jeg vil. Han skal merke minst mulig til dette ennå. Hans verden er uskyldsren......enn så lenge.


    Og-velkommen hjem WB! Har savnet deg. :-))

    ReplyDelete
  8. Det er klart det er vanskelig å forklare, vi voksne forstår jo heller ikke...Barn får med seg mer enn en tror. Det viktigste er å legge til rette for samtaler, om de ønsker det.

    Velkommen hjem.

    ReplyDelete
  9. Det er så godt med ungene.
    Som kan rykke oss ut av ethvert sorgtungt øyeblikk.

    ReplyDelete
  10. Jepp, dagene må gå som vanlig. Gutta er såpass store at det er greiere å forklare ting nå. Åtteåringen skåner vi nok mest, med de to andre er såpass modne i tankegangen at de takler dette. Men vi er rolige, peser ikke på med tanker og detaljer. Vesla er jo for lita til å bli berørt.

    ReplyDelete
  11. Velkommen hjem, kjære deg! Mine barn er jo ikke "barn" (15 og 18), men de trenger likevel å få snakke om, bli forklart og skånet for det vi har sett og hørt siste dagene. De blir redde, fortvilte..jeg hører og svarer så ærlig jeg kan, spør etter for å sjekke hvordan de har det. Det preger de, det gjør inntrykk. de trenger, og gir trøst. Vi snakker. Minsten på 3, hun lurte på hvorfor vi gikk i 17,maitog med roser..jeg sa det var mange som var leie seg, at en mann hadde gjort noe veldig dumt. Skrur av tv/radio når hun er der, vet ikke hva hun "tar inn", og vil skåne henne.

    Godt at du er hjemme igjen! Klem!

    ReplyDelete
  12. Velkommen hjem WB, har savnet deg.

    Gode ord♥ A har fått med seg at noe har hendt i Oslo. Siden han kjenner stedsnavnet har han reagert på at det har vært snakket mye om byen. Vi har fortalt at det er et hus som er ødelagt, noe mer enn det vil han ikke forstå.

    Når noe slikt skjer så føles det som om verden står stille og man ikke kommer videre. Heldigvis så må vi forholde oss til satte rutiner, og det gjør alt mye lettere for oss. Vi MÅ inn i hverdagen igjen, og det er egentlig litt godt.

    Ha en god natt WB
    God klem fra meg♥

    ReplyDelete
  13. Godt med barna som drar en tilbake til hverdagen, for det har vært sorgtunge dager.

    Her regner det så mye at mine malingsprosjekt bare må stå på vent;)
    Ha en fin dag, nydelige bilder fra deg;)
    Klem

    ReplyDelete
  14. Heldigvis har jeg ikke hatt et behov for å forklare noe til Vesla. Hun har ikke fått det med seg, og virker helt uberørt. Skulle hun stille spørsmål, så hadde jeg på en eller annen måte forsøkt å forklart hva som hadde skjedd. Livet går videre, og det er bare så utrolig godt å ha små barn som gleder oss voksne i tunge tider.

    Håper du har hatt en fin ferie, Whitebite.

    ReplyDelete
  15. Fint innlegg fra deg!
    Minstepia mi på 2 forstår nok ingenting nei. Filosofen min på 4 har fått med seg både skyting og bombing og spør og spør. Han skjønner nok mer enn vi trodde med en gang. For han ble bekymret for tanten sin som bor i oslo. Vi prøver å svare, men i skånede former.

    Ikke gode dager dette. Klem til deg!!

    ReplyDelete
  16. Så fint å få noen ord ifra deg! :) Jeg tror jeg har vært innom hos deg før. Liker din måte å skrive på. Lett og herlig! Het kommer jeh definitivt innom igjen.

    Har ellers funnet ut at min 4-åring ikke trenger å vite noe særlig med mindre hun selv spørr. Da skal hun få svar.

    ReplyDelete
  17. Her og jeg... Du skjønner sikkert hva jeg mener. iPhone ordliste;)

    ReplyDelete
  18. Gode og kloke ord fra alle i hop. Dere er skjønne ♥

    ReplyDelete
  19. det er vondt og vanskelig, og vi har pratet mye. Vi dro på ferie fredag 22 og var framme på hotellet om ettermiddagen- ungene slappet av mens mor stakk ut og handlet. Kommer hjem så sitter alle 3 oppslukt og ser og ser på det ufattelige som har skjedd....for seint å skjerme. Så vi har pratet. Og pratet. Kom nettopp hjem til huset vårt i kveld...

    ReplyDelete
  20. oj vi har valgt barna som vinkling begge to - likheter... :) jeg er så "heldig" ar jeg har for små barn til å forstå. Men vi voksne har snakket sammen om at vi kanskje må definere ord som bombe og drap.... Foreløpig har ikke jenta vist interesse for hverken vanskelige ord eller tvsendinger.. :) hun er mest opptatt av den nye broren..

    ReplyDelete
  21. Jeg synes det er vanskelig. Har funnet ut at små gryter har også ører. Storebror som nå fyller 5 har fått med seg litt gjennom radioen, og vi har da snakket litt med han om hva som har skjedd. Synes det egentlig har gått bedre enn forventet. Men han stilte et lurt spørsmål om gjerningsmannen: Kanskje han ikkje hadde hjerne? Ble litt vittig oppi det hele. Rart hvordan barn tenker.

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...