Sunday, September 11

9/11


11.09.2001.

Jeg legger matvarene mine på rullebåndet i butikken.
 En etter en, og synes det er like kjedelig som alltid.
 Med ett legger jeg merke til at hele butikken står stille.
Og at butikkens fjernsyn, som vanligvis viser matvaretilbud, står på.

Bildene som blir vist på skjermen er ufattelige.
Og verden blir aldri den samme igjen.

Tragedien gjorde et usedvanlig sterkt inntrykk på meg.
Og jeg vil alltid huske nøyaktig hva jeg gjorde,
 og hva jeg tenkte i det øyeblikket terroren traff verden.

Hva gjorde du den 11.september?

40 comments:

  1. I was sitting in the kitchen at UIS, lunsjbreak.
    Watching the news, as we normally did, when the news broke inn.

    Hilsen han i kjelleren

    ReplyDelete
  2. Eg var 16, og på veg heim frå skulen. Hadde kome med toget og venta på bussen, då eg kom i prat med ein som sa at eit fly hadde styrta inn i ein stor bygning i USA.

    Skjønte nok ikkje alvoret, men det gjekk litt meir inn då dei prata i eitt om det på bussradioen. Og så kom eg heim og såg dei ufattelege tv-bileta.

    Kjenner det i magen endå når eg tenkjer på det. Klem!

    ReplyDelete
  3. jeg var aleine på jobb, i en butikk, uten radio og tv, og kundene kom inn og fortalte hva som skjedde. Og jeg kunne ikke fatte det. Herlighet, er det virkelig 10 år siden?

    ReplyDelete
  4. Jeg hadde vært på ansvargsgruppemøte og kom tilbake på kontoret for å avslutte arbeidsdagen. Var innom nett for å sjekke valutakursene og så skrekkbildene fra første flyet. Snakket med mannen da han plutselig ropte ut, det kommer et fly til...

    Den dagen følte jeg meg forferdelig liten og sårbar.
    klem!

    ReplyDelete
  5. Jeg hadde fridag og hadde vært hjemme, uten radio på. Min sønn kom løpende inn og satte på TV. Han ropte at jeg måtte komme. Vi satt og så på ødeleggelsene i det første tårnet da det andre flyet kom.

    ReplyDelete
  6. Det er en grusom hendelse som jeg aldri vil glemme!Jeg husker som om det skulle være igår..Satt plantet foran tvn time etter time i sjokk over det ubegripelige som hadde skjedd...

    ReplyDelete
  7. Jeg satt på jobb, da sjefen ropte fra kontoret at et fly hadde truffet en skyskraper i New York. Vi trodde det måtte ha skjedd noe veldig feil, til det andre flyet kom....

    Resten av dagen ble blandet av bursdagsfeiring og TV-titting....

    Ha en fin dag ♥

    PS: Takk for fiiiiine kommentaren i går!!

    ReplyDelete
  8. This comment has been removed by the author.

    ReplyDelete
  9. Var på veg heim etter eit møte, høyrde det på radio i bilen.

    ReplyDelete
  10. Ja, en dag som satte spor i meg også...
    Kom hjem fra en lang dag på skolen.
    Hun jeg delte hybel med slo på tv, og da vi så det grusomme som hadde skjedd, ble vi sittende der resten av dagen og natten...

    Tusen takk for oppmuntrende ord inne hos meg :)
    Du er snill du...

    Klem May Helen

    ReplyDelete
  11. Velkommen hit Åshild, og velkommen tilbake!
    :o)

    ReplyDelete
  12. Nei, verden er ikke den samme etter det som skjedde på denne dagen for ti år siden. Jeg husker denne dagen godt. Jeg var hjemme denne dagen, hadde akkurat operert den ene foten og lå med beina høyt på sofaen mens jeg surfet gjennom kanalene på tvn. Husker hvor rystende og sjokkerende det var da den første nyhetsmeldingen kom! Og husker hvordan jeg ble værende der foran skjermen og få med meg alle nyhetssendingene den dagen.
    Trist.

    Ønsker deg en god søndag
    Kelm Tonje

    ReplyDelete
  13. Hei!

    Eg låg og sov på ein gate på Gardermoen. Vakna og såg på TV-skjermen at noko hadde skjedd i NY. Sovna like fort...kom akkurat FRÅ Washington DC og var i NY 08.09.01. og ville berre heim. Difor sov eg berre vidare.

    Når det seinare gjekk opp for meg kva som hadde hendt, fekk eg sjelven. Mobilen var full av tapte anrop fordi familien visste berre at eg skulle kome heim den 11.09.01. Hadde vore på togreise på heile austkysten og inn til New Orleans i ein måndad.

    Rett tid for oss å reise heim.
    Flaks.

    Det var min dag.
    Heldigvis var eg saman med ei venninne.

    Hanne

    ReplyDelete
  14. Jeg var i USA, hjemme i leiligheten. Familien ringe og sa jeg måtte se på nyhetene, sjokk!!! Mannen fikk fri fra jobb og kom hjem, butikkene stengte, folk heiste flaggene og sørget.
    Grusomt!!

    ReplyDelete
  15. Jeg kom hjem fra høyskolen og slo på tv bare for å bla gjennom kanalene. Da hadde akkurat første fly kræsjet. 2-åringen min gikk for lut og kaldt vann den dagen. Mor satt klistret foran skjermen... Tragisk dag!

    ReplyDelete
  16. Hilde: jeg studerte også på den tiden, mitt 2.år ved barnev.pedagogikk på høyskolen, som nå er universitet her. Og var på vei hjem.. Trist trist dag.

    ReplyDelete
  17. Jeg satt hjemme å broderte faktisk. Turnusfri fra jobb og sønnen på skolen. Jeg hadde tv på og sendingen jeg så på ble avbrutt av nyhetssending. Bildene var uvirkelige og jeg forsto ikke liksom... hæ? Fly? Inn i bygningene? Inn i dem? Fly? Hvordan? Hvorfor? Hvem? Hæ? Sånn var jeg i flere dager... i tilegg var den en tanke som slo meg veldig fort "Hvordan skal jeg snakke med guttungen om dette"?

    ReplyDelete
  18. jeg satt høygravid hjemme og kjente på begynnende tier da min søster, som skulle flytte til Oslo den dagen, kom innom for å si adjø. Fikk telefon om at vi måtte få på nyhetene, og akkurat da var det fly nr 2 krasjet, men den påfølgende stillheten fra reporteren, og etterhvert: hva var det? enda et fly? Uhyggelig! syns det var deilig å komme på føden og etterhvert barselavd etterhvert, og bare kjenne meg utelukket fra den grusomme verden utenfor.

    ReplyDelete
  19. uff, mange skriveleifer der, men pyttsann :-)

    ReplyDelete
  20. Jeg var på jobben... og noen hadde hørt på radio, så TV på spiserommet ble satt på. Trodde først det var en flyulykke, men da det kom enda et fly ble vi sjokkerte. Og ordet terror fikk en ny betydning....

    ReplyDelete
  21. Jeg hadde hatt ei gruppe med babysang på Frelsesarmeen og var i ferd med å gjøre klar for ca 35 1- 5 åringer som skulle på Småbarnssang, med foreldre....sjefen min kom gråtende inn og sa jeg måtte komme å se på tv. Det første jeg fikk se var da det andre flyet traff.....jeg klarte ikke å ta det inn, hadde en jobb å gjøre, men da jeg kom hjem kom tårer, sinne, vanntro og alt som fulgte med!

    ReplyDelete
  22. Hørte det på bilradioen like før vi svingte inn på flyplassen. Der sa jeg og dengang da bare 1 år gamle gutten min hadet til Eplekjekk som skulle fly og være borte noen dager med jobben... Skjønte vel i grunn lite eller ingenting og først når mann var på flyet fikk jeg hele historien. Ble stående litt forvirret i avgangshallen sammen med passasjerer som hastet til og fra- og først da jeg kom hjem skjønte jeg hvor alvolig dette var..

    ReplyDelete
  23. Jeg satt med nydeligste beibien min på fanget og så live på CNN da fly nummer 2 dundret inn i det andre tårnet.... kontrasten mellom baby på fanget og grusomhetene live inn i stua kunne neppe vært større.. jeg klarer nesten ikke tenke på det den dag idag heller - det er for stort - for vanvittig - for sykt... vi trenger alle en god STOR klem på en dag som denne! Klem til deg! Søs <3

    ReplyDelete
  24. Vi satt i bilen og var på vei hjem fra jobb......jeg husker vi løp opp på stua når vi kom hjem og satte på tv.....det var helt uvirkelig det vi fikk se...

    ReplyDelete
  25. Skulle sitte på med en kollega hjem fra jobb. Radioen ble satt på og det var som om 3.verdenskrig holdt på å begynne. Vi skjønte ingenting. Jeg har vært mye i NY og i begge tårnene. Det var helt ufattelig å fordøye...og så raste tårnene...

    ReplyDelete
  26. Jeg pusset opp på hytta til en venninne. Vi hadde ikke tv. Bare radio. Det kjentes helt uvirkelig.

    ReplyDelete
  27. Jeg var i begravelse til min manns bestefar. Da vi kom hjem fra begravelsen og slo på tv, ble vi helt stumme og lurte på om vi så en dårlig katastrofefilm......
    Enda kan jeg kjenne på den uvirkelige følelsen når jeg ser tv-bildene.

    ReplyDelete
  28. Jeg satt på jobb da pappa ringte meg og fortalte hva som var skjedd. Jeg gikk inn på en annen avdeling hvor det fantes en tv - fortalte de andre hva som var skjedd - og gikk så frem og tilbake hele dagen for å få med meg siste nytt.

    - og noe helt annet: gratulerer som vinner av almanakken inne hos Vibeke :)

    ReplyDelete
  29. Jeg var hjemme i permisjon med vårt andre barn. Fikk høre om det da mannen kom hjem fra jobb, vi fulgte med på TV utover kvelden.

    ReplyDelete
  30. Eg satt i bilen. Det var ein nifs dag.

    ReplyDelete
  31. Jeg var sykepleierstudent og hadde fri den dagen sammen med mannen i mitt liv. Vi ble sittende på hans hybel for å se på TV den dagen.

    ReplyDelete
  32. Jeg husker også godt dagene rundt denne dagen for ti år siden, det var blant annet valg dagen før.

    ReplyDelete
  33. Vi kom hjem fra deilige dager i Barcelona natt til den 11. Er så glad vi rakk og komme hjem så vi hadde tilgang til nyhetssendinger på et forståelig språk. Dette var jo før man hadde iPhone med nettilgang. Hørte om det første flyet på radioen mens jeg satt på kontoret på jobben og tenkte det var et småfly med motortrøbbel. Da det andre flyet traff, stoppa hjertet.

    Om ettermiddagen/kvelden var jeg på forelesning i strategi og ingen klarte å konsentrere seg. Vi løp ut til nærmeste pc i hver pause.

    Selv etter ti år er dette helt uvirkelig.

    ReplyDelete
  34. Sånn er det her også. Neon andre må jobbe "hardere" eller komme inn ekstra dersom jeg er borte. Kjedelig.

    ReplyDelete
  35. Jeg var i bursdagselskap hos svigerfar den 11/9 for 10 år siden.
    Ufattelig, uvirkelig og tragisk.

    ReplyDelete
  36. Gjorde omtrent det samme som deg. Var på jobb i en dagligvarebutikk. Og så også bildene på skjermen. Stille, forferdelige. Verden stoppet.

    ReplyDelete
  37. Jeg lå i sykesenga med min nyfødte datter (født dagen før) i armene da jeg fikk en telefon fra mannen som fortalte hva som hadde skjedd.
    Da var det bare å komme seg ut i besøksrommet for å se på nyheter.
    Helt utrolig; fra å være helt uten bekymringer og fullstendig lykkelig til at "verden raser sammen" foran øynene mine. Det er en dag jeg kommer til å huske i evig fremtid.

    ReplyDelete
  38. Jeg var 18 år, ung og naiv. Hadde friår og drev litt dank (jobbet som tilkallingsvikar og ble ikke tilkalt den dagen) derfor sto tv'en på. Jeg husker akkurat hvor på rommet mitt jeg sto når nyheten kom. Etter det lå jeg i sengen å så på tv resten av dagen. I går på 9-11 så vi filmen om det og greier fortsatt ikke helt å tro på det...

    ReplyDelete
  39. Hei igjen
    Ja, under et bloggtreff fant vi ut av vi bodde like i nærheten, hihi, rart vi ikke har truffet på hverandre før, May Helen og jeg, på lekeplassen eller noe sånt :)
    Det skal forresten være et nytt bloggtreff den 20 september. kjekt om du også vil komme da. Skal se om jeg ikke får laget et innlegg om det om ikke så lenge. Det skal være i Opalveien.

    Kos deg i Sandnes i morgen. Blås ikke bort i vinden :)

    Klem Tonje

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...