Thursday, September 15

someone like you



Jeg var 19.
Da ♡ mitt ble knust for første gang.
Det var så uforståelig vondt. Så rivende smertefullt.
Det var jo min hjertes utkårede som sto der og leverte de knusende ordene.

Han jeg skulle dele livet med.

Det sies at man aldri glemmer den første store kjærligheten.
Vel..hysj med meg.

Hva med deg? 
Har du en knust kjærlighetshistorie å fortelle?

38 comments:

  1. Min første stoooore kjærlighet møtte jeg da jeg var 23 år:) Da hadde jeg vært gift en gang altså;) Idag har vi vært sammen i 30 år og er noen ganger lykkelige og noen ganger lykkelige(som det vel skal være);)
    Kan huske kjærester fra tenårene, jeg sørget alltid får å "slå opp" først jeg, men hadde jo kjærlighetssorg på en måte for det da;)
    Nydelig musikk:))
    Og vet du, barnebarnet mitt, Gjøa, er oppkalt etter Amundsen sin båt Gjøa, en av mine svigerdatters forfedre var nemlig med på å bygge den båten:) Et nydelig navn, det synes jeg også:)
    Klem fra Trine

    ReplyDelete
  2. Mente jo seff noen ganger ikke lykkelige da;)
    Trine

    ReplyDelete
  3. Altfor mange til at en bør tenkte for mye på det. Jeg vet ikke om det nødvendigvis er den første som sitter best i, men noen stikker helt klart dypere enn andre.

    Synes forresten at liveversjonen av denne sangen er finere. Innspillinger blir så "rene".

    http://www.youtube.com/watch?v=yQIQ-1vpWfs&feature=fvwrel

    ReplyDelete
  4. Trine: så fantastisk at du traff din kjære så tidlig! Har han langt hår da, eller? :o)

    Siven: Ja, jeg synes også at live-versjonen er finere. Men akkurat her, synes jeg videoen formidler poenget i innlegget :o)
    Adele er jo en av de få som synger fantastisk live! Så helt enig.

    ReplyDelete
  5. Sukk....ja den kjærleiken, den kjærleiken......joda, har noen historier....men hvordan jeg traff min mann er som en ordentlig "dårlig ukebladnovelle". Noveller er vel litt for lange for kommentarfeltet!?! ;)

    ReplyDelete
  6. frulangstrømpe: ingen kommentar er for lang for kommentarfeltet mitt ;o)
    Hadde vært artig å høre!

    ReplyDelete
  7. Oi..rart du plutselig skriver om dette, satt nettopp og tenkte på dette med låååv her en dag..at det er faktisk litt vanskelig, selv for en som meg som fnyser og blåser litt av hele greia, ikke å innrømme at det må vel være noe i "I belive in love" når man ser på folk rundt seg..hvor mange som stadig møter, har møtt eller ikke minst stadig tror de skal møte den store kjærligheten.

    Min store kjærlighet møtte jeg som 15 åring. Svømmer, med skolens flotteste kropp! Sukk.. Ble senere far til mine to eldste barn, og er i dag en god venn.

    ReplyDelete
  8. Frk.Virrum: aha, så det er det du går rundt og tenker på, der inne i den koselige bobla di :o)
    Blir så imponert når noen holder sammen med sin ungdoms første kjærlighet. Men det kan jo like gjerne gå begge veier av samme grunn..


    HAN jeg prater om her var ikke min første kjærlighet (herlighet, jeg startet karrieren myyye tidligere ;o) Og vanligvis var det jeg som avbrøt forhold. Men han her var den første (og forhåpentligvis siste) som knuste hjertet mitt.. Åh,sukk. Kjærlighet er ikke enkelt frk.V. ♡

    ReplyDelete
  9. Har fått hjertet knust en gang.
    Da jeg var 16.

    Deretter sørget jeg for å være en hjerteknuser istedet.

    Og nå er jeg glad for å ha en trygg,god , snill og stabil mann ved min side.

    ReplyDelete
  10. Nei, det er søren ikke enkelt, og derfor lar jeg andre styre med de sakene der..hehe..

    ReplyDelete
  11. Han hadde langt hår ja og skjegg:) Og runde briller og hvit kinaskjorte med gammel vest og wienerskjerf i halsen:) Lewisbukse også da, og bruker samme størrelse idag, det gjør ikke jeg....for å si det mildt;)Såååå kjekk, falt pladask:) Håret er kortere, men skjegget har han, og det lune glimtet i øyet:) Han er vakker, synes jeg...Men ikke alltid;)

    Trine:)

    ReplyDelete
  12. Sukk.... ja kjærlighetssorg er tøft ♥
    Men er så lenge sia så jeg har glemt :)

    Klem klem

    ReplyDelete
  13. jeg var så fryktelig sjenert i tenårene at de jeg virkelig virkelig falt for turde jeg hvertfall ikke prate med. Så da datet jeg dem som tok initiativet men som jeg egentlig ikke følte så mye for, for man måtte jo ha fast følge så klart. Men ingen forhold varte vel lenger enn noen måneder, før jeg traff min eks da jeg var 17. Og det var alltid jeg som slo opp. Med eksen også.

    Så er vel egentlig ikke noen som har knust hjertet mitt sånt sett- eller jo egentlig.....

    Det har jeg aldri fortalt. Men det er en jeg ennå ikke er kommet over som jeg traff i fjor....

    om det er min store kjærlighet? Jeg trodde det en stund. Men han er jo ikke det egentlig, han har jeg ennå ikke møtt.

    ReplyDelete
  14. Jeg var 4 og han var min tantes bestevenn... jeg rødmet og gjemte meg bak krakken når jeg så han.... han var svingammel... kanskje 9! Forelskelsen holdt i mange år.... jeg tror jeg var ordentlig gammel... ja kanskje til og med i femte klasse da jeg fikk vite at han var homofil.... Hjertet var ikke bare knust, men hele min verdensoppfatning rullet kråke nedover ura. (Har jeg nevnt at jeg er bittelitt dramatisk....? Var det allerede som liten)

    Og siden så har den settingen der pretty much vært the story of my life liksom.... ikke denne gangen da håper jeg... nå er jeg jo snart 40 og vil jo bli gammel med trollfar jo :) hihihihihi

    ReplyDelete
  15. Kunne selvfølgelig nevnt Jonny med motorsykkelen, John med føflekken, Trond som kjøpte bil til meg, Knut som gråt, Asle som gråt, Paco som gråt.... men det gjør jeg ikke.... :)

    ReplyDelete
  16. Trollmora: haha,herlig dramatikk!
    Og hvor traff du trollfar? oppe på fjellet?

    ReplyDelete
  17. Jeg var ung da jeg møtte Handy, vi var begge 17 år, så her går det unna;O)
    Ny dagen videre, klemmings;)

    ReplyDelete
  18. Min store kjærlighet møtte jeg da jeg var 16 år, og han var 27 ( mine foreldre skalv i buksa ;) :) Det var på en bygdefest ( bygdedager ) , jeg og ei venninne ramla inn på en privat fest . Og der satt han ! Langt hår, hvit skjorte som var åpen i brystet og han satt å pratet med ei dame . Jeg fikk lurt henne unna ;) Vi prata hele kvelden og natta . Han ble og er min mann :) Vi har vært sammen i 23 år nå ;)

    Klem fra Janne

    ReplyDelete
  19. Jeg var seksten..og helt over meg selv i minst to år!
    Det gikk over..men husker veldig godt hvor vondt det gjorde..På en måte tror jeg han løp avgårde med noe som ikke kom tilbake! ;-) iallfall ikke på mange mange år..

    ReplyDelete
  20. En gang når jeg var 13 år. Åh, jeg husker det som kjempe vondt! Min aller første kjæreste og forelskelse. Husker han dumpet meg, og jeg følte virkelig for å bare legge meg ned å dø..Gråte til jeg bare havnet i grava.. Så fikk jeg en hard smell mens jeg var syk som 18, 19 åring. Det var tøft, men jeg husker jeg ble mest forbanna i og med at jeg ble behandlet SÅ dårlig.. Idag er jeg selvfølgelig bare glad til ! Jeg har jo verdens beste mann <3

    ReplyDelete
  21. Hvem var han forresten ? Valen ? Hihihi...

    ReplyDelete
  22. Eg var 17, han 18. Eg er no 49 og han vert 50 i november.Vi håper på at vi eingong vert 89 og 90, men då er det sikkert nok, hehe ;)

    ReplyDelete
  23. Har ikke hatt den helt store kjærlighetsorgen, men jeg griner hver gang jeg hører den sangen, likevel..... den er bare så fiiiiiiiin!!!!

    ReplyDelete
  24. Hm...joa, har da hatt noe av det.. ganske dramatiske der og da, til og med.. men det får være med det. :-D

    ReplyDelete
  25. Huff den kjærleiken .... :))
    Var nok dessverre litt for sjenert på den tiden så den store kjærlighetssorgen har vel aldri vært der.......tror jeg.... Var vel heller sorg over eh..... han jeg ikke kunne få;)
    Men det er gått over for leeenge siden.
    Og siden så traff jeg jo han som kun var ment for meg:)) !!

    ReplyDelete
  26. Kjærlighetslengsel, men ikke kjærlighetssorg.

    ReplyDelete
  27. 17 ser ut til å vera ein fin alder å møta flotte mannfolk på;) Då traff eg min, me gifta oss då eg var 18 og det funkar fint endå;) Altså, perfekt går vel ikkje an, men fint er jo bra? Lite kjærleikssorg her, berre lange avstandsforelskingar som aldri blei noko av, og det var sikkert like greitt..!

    ReplyDelete
  28. Har en brusten kjærlighetshistorie, men den deler jeg ikke her.

    Adeles sang er utrolig flott. Den river meg litt i hjertet. Liker den enkle, rå stemmen hennes. Og den bittersøte tonen i melodien.

    Hørte den på avslutningsseremonien til min yngste på videregående nå i juni. Framført av unge talenfulle modige musikere, dansere og sanger. Da reiste håra seg på kroppen min gitt, tårene rant. It brings memory in my mind...

    ReplyDelete
  29. Divamamma: Det var nok ikke Kristian nei;o) Men det var på samme tiden som jeg var opptatt med han det dreier seg om her.. Kristian måtte se seg tapt over han jeg trodde var den store kjærligheten.

    ReplyDelete
  30. Men Kristian (Valen) er en kjempefin fyr han. Snill og god.

    Røsslyng: wow, det var tidlig! akkurat som i gamle dager :o) så romantisk..sukk.

    Elin: så hemmelighetsfull du.. hmm. Men det liker jeg!

    Mange fine historier, takk for at dere deler!
    Jeg spør ikke bare for å spørre, jeg er alltid oppriktig interessert i det jeg spør om!

    ReplyDelete
  31. Første store kjærligheten var vel i 1.klasse, men han knuste aldri hjertet mitt for det sklei vel bare ut. Glemmer det jo aldri, og det er vi begge enige om de få gangene vi har møttes i ettertid :-)

    Kjærlighetssorg har jeg hatt, men mannen i mitt liv har jeg fremdeles med meg etter 21 år, så det helt store knuset har jeg ikke opplevd .

    ReplyDelete
  32. WB; ja det var 2 vilder, men jeg tok vekk det ene. Ett holder. Skal vi gå på kino en dag, og ha med masse smågodt?? Siden du likte Hodejegerne vet jeg vi sikkert kunne funnet en annen film vi begge kunne likt! Hvis vi tør..det var jo det, da...blyge blomar, som vi i virkeligheten er...

    ReplyDelete
  33. Har ein innvikla og lang fyrste kjærleik. Vi vart kjærestar for fyrste gong i 6.klasse og møttes på nytt då vi var 18 år. Holdt saman til vi var 24, men då var den epoken over...i dag kan eg sjå han, berre ved å besøke ein gravstein. Litt merkeleg. Men livet?

    God helg!!

    Hanne

    NB. Elska innlegget under. FLott å sjå siste biletet der guten din ser ganske mykje betre ut enn på fyrste biletet. NAM!!

    ReplyDelete
  34. Frk.Virrum: jaaa,det gjør vi!!
    Eller...vent... tør jeg det??
    ajajaj,du fristerinne! Hilsen en grå liten kjedelig mus ♡

    ReplyDelete
  35. WB; slutt med det der musetullet..men, alle mus kan ut å gå på kino, uansett farge! :-)

    ReplyDelete
  36. Jeg falt nok litt for lett, og fikk hjertet mitt knust flere ganger. Så en dag bestemte jeg meg for at det aldri skulle skje igjen knuste andre sine hjerter i stedet. For å "beskytte" meg selv gikk jeg hver gang det ble litt seriøst. Det har jeg litt dårlig samvittighet for i dag...

    Min største kjærlighet var han som nektet å bli knust og nektet å gi meg opp. Det er jeg glad for i dag, 20 år senere♥

    ReplyDelete
  37. Det var mange "største kjærligheter"... En av dem, jeg var 16 og han var 17, og jeg gjorde det slutt. Han hadde MANGE etterpå (det er slik at når jeg forteller at han var gammelkjæresten min, så sier de: DIN OGSÅ?)
    Så ble vi etablert på hver vår kant, men traff hverandre igjen, da han flytta hit hvor jeg bor. Jeg føler et vennskap, men ikke mer. Hver gang han er i det rette lunet (Les: litt beruset), forteller han meg at jeg var hans største og eneste KJÆRESTE, og at han har de samme følelsene for meg i dag. Jeg tror til og med at han har fortalt kona si det... Litt søtt (for meg), og heldigvis kan jeg se ham som en venn. Vår kjærlighetshistorie endte for over 30 år siden.

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...