Sunday, October 9


Når dagen senker seg.
Og lørdagsgodteriet tas frem.
Da flykter en sminket storesøster  
etter å ha gitt småbarnsmammaen 
en kjapp foundationklem.


Når lillebror endelig sover.
Og kveld blir til natt i vårt hjem.
Da er det tenåringsmammaen som bekymringsfull,
og rastløs sniker seg frem. 


Tenåringsmammaen skjerper sansene.
Kjenner på kinnet som ble sneiet av en klem.
Venter på en sms. En telefon. Et tegn.
Som skal bringe tenåringsdatteren trygt hjem.


Mammaen kaster seg i bilen.
Kjører ut i natten, mens hun baner seg frem.
Og taximammarollen tar over
etterfulgt av adrenalinrush, 
og et hjerte i klem.


Der står hun  trippende og venter. 
småbarns-tenårings-taximammaen puster lettet ut.
Og mammahjertet dunker.


Hun klarte det igjen.



Er dere klar for det dere har i vente?
Og kan noen si meg hvor ble det av min lille jente?


Og dere andre, gi tenåringen din en klem i dag❤

49 comments:

  1. Jeg er ikke klar nei...
    Men håper å bli det i tide!
    Har noen år på meg enda.
    Det skal bli litt av en prøvelse ja, med 3 jenter i hus!
    Prøver å nyte småbarnsmamma tilværelsen mens den er her. For det er som du sier: plutselig tenåringer ;)

    Du er så flink til å formidle...

    Takk for kloke ord til ettertanke ;)
    Høres ut som datteren din er pliktoppfyllende da...
    Klem May Helen

    ReplyDelete
  2. NEIIIII, eg e ikkje klar!
    Eg får vondt i magen av å tenka på det for eg e nemlig verdensmester i å krisemaksimera og tro det værsta.....blir noen harde år
    ♥♥♥

    ReplyDelete
  3. Ja, det er det jeg egentlig prøver å formidle!
    At vi må leve i nuet!

    Men hadde vel aldri trodd at ungdomsalderen skulle være så hard for et engstelig (og veldig fantasifullt!!) mammahjerte!

    Heldigvis har jeg, ja May-Helen ei veldig pliktoppfyllende datter som jeg har et veldig åpent og nært forhold til. Og hun har utrolig ordentlige venninner fra "møblerte" hjem.

    Og... heldigvis er jeg B-menneske,slik at jeg klarer ta meg av denne taxikjøringa om natta:)

    ReplyDelete
  4. Linda: men gutter er enklere?? eller??
    Ekspert på krisemaksimering jeg også, og det er i grunnen datteren også. Så hun er ganske forsiktig.

    ReplyDelete
  5. Mine to nærmer seg 30 og jeg har fortsatt sug i magen når jeg vet at de er på farten.

    Jeg er godt over 50 og har "meldeplikt" til min mor når jeg kjører langt på vinterføre.

    ReplyDelete
  6. Kjenner eg kvir meg, ja. Men får ta det som det kjem, blir nok som deg. God fantasi og tenkjer lett det verste... Men satsar på dottera er like fornuftig som tenåring som ho er no;) Klem!

    ReplyDelete
  7. Taxi-sjåfører er vi allerede, men da til ulike idrettsarrangement. Glad eldstemann er gutt, og ikke den kjappeste på farten enda. Så vi har en å øve oss på, før jentene kommer. 6-åringen overgår 12-åringen på alt sålangt, og jeg tror alt blir mer utfordrende med henne i fremtiden. Gruer meg litt til å miste enda mer kontroll...
    Men pappa'n er politi og forbereder ungene på at han kan dukke opp hvorsomhelst nårsomhelst. Så de kan like gjerne være forsiktig :)

    ReplyDelete
  8. Så godt du skriver! Er veldig spent på den tiden som ligger foran ja, og jeg er en som krisemaksimerer, så den der urolige ventetiden...huff. Kjente på den sist i går, selv om det handlet om andre ting. Tolvåringen dro til Danmark på treningsleir, og skal være borte en heeeel uke uten verken mor eller far. Snufs! Og da hun klaget på magevondt før avreise, kom de verste tanker snikende om sykdom og det som verre er. Og så Danmarksbåt fra Tananger til Hirtshals nattestid, sovende i en trang lugar. Lettelsen var stor da hun var kommet vel fram :-))

    Et nært og godt forhold er jo et vedig bra utgangspunkt for en urolig ungdomstid.

    Klem til deg i ruskeværet.

    ReplyDelete
  9. Vår lille jente fylte jo som sagt 17 år i går og har hatt kjæreste i 1 år, så de er som et gammelt ektepar de to:) Slipper mye henting på nattestid, men det har hendt:) Bekymret når hun er ute? Definitivt, savner nesten småbarnsperioden jeg nå:) Hun er heldigvis ei forsiktig og fornuftig jente, kanksje mer voksen enn mammaen sin til tider;)Hun er nummer tre av våre barn, de to eldste er gutter:) Synes det har vært lettere med guttene jeg:)
    Klemmer tenåringsdattra vår hver dag, hun er ikke alltid like glad for det....men sånn er det;)Det er iallefall viktig å være der for dem:)
    Trine:)

    ReplyDelete
  10. Å, jeez, dette merker jeg at jeg IKKE er klar for. Men åra framover kommer heldigvis til å gå mye saktere enn de som har gått, så det er leeenge til... Eller???

    ReplyDelete
  11. Kjenner følelsen!
    Har lært meg til å tenke at det går bra.
    Men så bur vi ikkje i ein by heller, men det skjer saker og ting på landsbygda også!

    ReplyDelete
  12. Nydelig innlegg! Jeg gråt nesten ;-)
    Kos deg med dattera trygt i hus..og du vet. Det er verre enn det man ser for seg ;-)

    ReplyDelete
  13. Flott innlegg....igjen..jeg er ikke klar for noe sånt. Ikke sikkert jeg blir det noen gang, ikke sikkert jeg trenger det heller. HÅPER det kan være LITT mindre angstfylt med gutt? eller?

    ReplyDelete
  14. Åshild: oh,no!! Varer det livet ut??!
    Eller innerst inne, så visste jeg egentlig det da..

    ReplyDelete
  15. jeg gruer meg til barna mine blir tenåringer jeg ... men det er litt til av kos og klem og sånt før det. nå nytter jeg at de ser på meg som om jeg er en (gresk) gudinne. jeg nytter det. jeg vet det værer ikke lenge...

    ReplyDelete
  16. Kissamelissa: der er noe i hver alder.. man vil vel alltid bekymre seg for noe.. men når de begynner å slippe taket..gjerne i 12-års alderen, så gjør det litt vondt. Mammaen er ikke lengre den eneste, og andre får større plass. Og denne løsrivelsen kan være smertefull.. Men så glir man vel tilbake når datteren blir voksnere.. Kanskje? Samtidig ville det jo vært unaturlig hvis denne løsrivelsen aldri hadde funnet sted. takk for uberfine kommentarer! klem!

    ReplyDelete
  17. Nå har jeg bare gutter, så drosjeaktiviteten har vært til/fra trening. Og en dag måtte jeg jo bare slippe, sånn rundt den dagen eldstemann flyttet for å begynne på høgskole et annet sted. Da var han 19...

    Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om skam og formater

    ReplyDelete
  18. Mi eldste er 11 og har strekt seg noe voldsomt i sommer, folk skulle bare vist hvor vondt det gjør i magen til mamma og hvor mange tanker som dukker opp når de sier: nei men så stor hun er blitt, hun er jo rene ungdommen! Hallllllooooo, hun skal være min lille jente i maaange år til! Så det så! jeg kommer til å spørre deg om råd når min tid kommer for alvor. Avtale?

    ReplyDelete
  19. Huff, jeg gruer meg allerede til den tid kommer.. :-)

    ReplyDelete
  20. Vet så inderlig vel hvordan du har det...med to tenåringsdøtre i hus, og utav hus, får et mammahjertet prøvd seg, ja...
    Oftest går det godt, heldigvis. Men vi må bare aldri slutte å ha bankende hjerte og kaldt hode.
    klem

    ReplyDelete
  21. Jeg kjenner følelsen... veldig, veldig godt ja.
    Bekymringer for barna har man hele livet.
    Men heldigvis blir det fleste bekymringer ikke noe av.
    Og ja - min erfaring: Enklere med gutter ;)

    Nydelig innlegg!

    Klem klem ♥

    ReplyDelete
  22. Jeg har ikke kommet dit ennå. Og så tror jeg litt på det mormor over her skriver - at det er enklere med gutter...

    ReplyDelete
  23. Jeg kjenner jeg langt fra er klar. Gruer meg til åtteåringen blir så gammel at hun skal reke ute om natta. Og jeg gruer meg til de mor-datter konfliktene som jeg aner vil komme.

    ReplyDelete
  24. Har ikke kommet helt dit enda - heldigvis - så jeg har noen år å forberede meg på enda ;) Men helt forberedt blir man nok aldri ;)
    Klæm

    ReplyDelete
  25. Ops- jeg kjenner meg overhode ikke klar for dette!! Ikke har jeg lappen engang... Har ikke falt meg inn at jeg kanskje burde være forberedt på å kaste meg inn i taxi-mammarollen!?

    Men- jeg velger som oftest å tro at det meste vil gå ganske så greit, og at man ikke må stresse. (Men samtidig vet jeg jo også at fantasien av og til kan ta overhånd... ) Har noen år på meg før dette blir aktualisert...får nyte det nå :)

    ReplyDelete
  26. Har forresten lagt meg til som følger her hos deg før hundrede gang- uten at det virker å få varige følger. Hiver du meg ut? Det kan du i såfall bare slutte med- for jeg gir meg ikke ;)

    ReplyDelete
  27. Eple: hahahahhahahah! det er jo nettopp det jeg gjør!! neida..ikke peil! følgergreiene er noe vas da, men prøv igjen du!

    ReplyDelete
  28. heyy,du er jo blitt følger nå da! gratulerer!
    (du har forresten det kuleste profilbildet EVER)

    ReplyDelete
  29. Oh no! Er såvisst ikke forberdt og kommer nok aldri til å bli det heller. Tenker ofte at det skal gå så lett, men når jeg kjenner etter får jeg hetta bare jeg tenker på at jenta skal krysse veien alene eller liknende :)

    ReplyDelete
  30. Nei, det er jeg aldeles ikke. Mine er så små, så små og årene varer og varer. Forsøker å ta vare på den tiden vi har og det som er godt.

    Taxiperioden kommer nok til oss også, men jeg håper det er lenge til!

    ReplyDelete
  31. Så fint innlegg
    Jeg er ikke klar og har heldigvis noen år til å forbedrede meg:) MEN jeg husker godt da jeg selv var tenåring med foundation....

    ReplyDelete
  32. Vivian: godt du ordla deg riktig. Jeg kaller det nemlig ofte for "brunkrem", men da får jeg så ørene flagrer -for det er jo "foundation" må vite.
    Samme det vel, neivel da.

    ReplyDelete
  33. Herlig!! JA her også flyr han store ute, men forsatt er han flink å komme hjem. Satser på travlerer tider :)

    Tusen takk for fine kommentarer!!
    Fin kveld!!!

    ReplyDelete
  34. så flink du er å beskrive ting- for sånn har jeg hatt det og. Nå når mine eldste har omtrent etablert seg og er i faste forhold slapper jeg mere av, og må vel si jeg egentlig ikke har behøvd å bekymre meg så veldig for dem. De har hatt veldig fornuftige venner fra svært møblerte hjem, for å si det sånn, og kan ikke huske de noengang ikke har kommet hjem på tida.

    Men vet jo ingenting om hvordan de 2 minste kommer til å bli, så gruer meg til den perioden likevel...

    ReplyDelete
  35. Jeg tror jeg kan si at jeg kom helskinnet gjennom det denne gangen (og det gjorde heldigvis jenta mi også;-)

    Men bekymringene tar ikke slutt selv om tenårene er over, de bare forandrer seg. Jeg tror man alltid vil føle omsorg og ansvar for barna sine uansett hvor store de blir.

    God og varm klem til deg i kveld kjære du,
    Hanne♥

    ReplyDelete
  36. Nei , jeg er ikke klar!!! Og jeg har noen år på meg. Men jeg tenker ofte på det, at en dag, da begynner de virkelige våkennettene. Føreste gang jeg er i bloggen din. Kjærlighetsfullt og vakkert! Takk!!!

    ReplyDelete
  37. *smil* Vanskelig dette her.. En eier aldri sine barn, men bekymrer seg grenseløst.

    ReplyDelete
  38. Ikke klar nei, regner med pappaen står klar med "hagla"...hehe. Jeg fikk ganske frie tøyler og håper det er noe jeg kan gi tilbake uten å bekymre meg.

    ReplyDelete
  39. Klar eller ei, her har man visst ikke mye valg hvis tenåringen selv synes det er på tide! Og det som er ekstremt vanskelig er at pappa`n er MYE mer "slepphendt" med komme-hjem-tider enn jeg er, i helgene og sånn, så sitter jeg her og er smånervøs de helgene hun ikke er hos oss, da! Og uten mulighet til verken å påvirke eller klage på det... Jaja. Bare 7 år til stedattera er tenåring, og så 2 nye år før minstefrøkna her følger etter, så vi har det gående noen år, ja!

    ReplyDelete
  40. Lettere med gutter, ja.
    iallefall min gutt,men så er han bare nesten 15 ennå, da.

    Forstår engstelsen.
    Litt, hvertfall..
    ;)

    Hilsen..
    ..a visitor from Hardboøre

    ReplyDelete
  41. Nei, jeg er definitivt ikke klar!
    Heldigvis har jeg ni år å forberede meg på å bli tenåringsmamma. Men ikke for det, føler meg sikkert like u-forberedt når den tid kommer også...

    ReplyDelete
  42. Koselig å se deg inne hos meg *smilehull*. Og Nadya er tydeligvis flat gravid, hehe. Moro at du fikk så god respons på dette innlegget! Veldig bra skrevet!!

    ReplyDelete
  43. Jeg er IKKE klar..Kontrollfreaken meg kommer nok til å kjempe mot noen indre demoner når den tiden der kommer. Likevel får jeg prøve å huske at jeg faktisk ønsker et nært forhold til mine barn, slik at de vil komme til meg hvis det skulle være noe. Så å være altfor streng, kontrollfreak og helt lukket gjør meg bare vondt verre, og det kommer heller ikke til å skje.

    ReplyDelete
  44. Jeg tror det handler om å gi slipp. Det er i hvertfall det jeg har gjort. Latt mine ta sin tur ut i verdenen og bare hinte om at: er det noe, så er jeg her... Og får til svar: jada, jeg veeeet det..

    ReplyDelete
  45. Og apropo: ang følger-gadgeten, jeg fjernet min ganske raskt her i sommer. Den er så forstyrrende, så du er ikke alene om å tenke den veien..

    ReplyDelete
  46. Eva: ja, det er nettopp det! nytter ikke være for streng, og det tror jeg heller ikke at jeg er. Husker så altfor godt hvordan det var i den alderen (det var jo bare et par år siden..harkhark -det føles iallefall slik)
    Tror det er viktig å gi tillit, samtidig som det finnes noen grenser som skal respekteres..

    Her er det imidlertid min egen frykt som det spinnes litt rundt.. om at det er i denne tiden det blir utfordrende å være foreldre.. Småbarnstiden er på mange måter mye enklere.

    ReplyDelete
  47. Hei! Ja nå er jeg tilbake sånn halvveis. Fortsatt ikke ferdig med alt som skal gjøres, men kommet et stykke videre ;)

    ReplyDelete
  48. Aha, ja da kan du vel TTT. Jeg jobber også på spes.ped. avdeling ;)

    ReplyDelete
  49. For et herlig innlegg. Jeg smilte fra øre til øre, for det går jo bra. Alltid. Det gjør det.

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...