Tuesday, October 4

smalltalking




Hvis du noensinne skulle være så uheldig heldig å snuble over meg, så vil du raskt finne det ut.

At jeg ikke er noe god på smalltalk.
Eller tomprat.. eller småprat..eller hva det nå kan kalles.

Jeg får det bare ikke til.



Kan det være fordi jeg er flinkest til å tenke?

Eller kan det være at jeg rett og slett ikke alltid har den store interessen for å snakke om løst og fast.Om været. Om hva jeg heter og hvor jeg bor. Om overflaten.

De små, hverdagslige tingene?

Kan det ha noe med at jeg liker meg bedre på neste steg?

Hvor man går litt dypere.
Diskuterer. Får motstand. Får input. Finner ut av noen.


Stikker hull på noens lille boble?



Kan det være fordi jeg ikke alltid ser poenget?

Jeg vet jo at smalltalk må til for å bli bedre kjent med noen.
Men hvorfor kan man ikke bare hoppe direkte til neste fase? :)

Kanskje jeg bare ikke er laget for sånt.
Er du?

49 comments:

  1. Kunne ikke vært mer enig! Kommer til kort der selv:)
    Har nok aldri vært noe særlig god på det, men det har bedret seg fra ungdommen ihvertfall så jeg er litt på vei.
    Det blir liksom en sånn "ubehagelig" stillhet når alle de vanlige hverdagsfrasene er brukt. Iallefall når en skal konversere med ukjente mennesker. Venner og familie går jo greit - der klarer jeg meg godt;)

    Håper du får en flott tirsdag:)
    Klem fra meg.

    ReplyDelete
  2. Ja, jeg tror jeg er ganske god på fase 1 faktisk!
    Men det er ikke alltid motivasjonen er der...
    Kommer an på hvilken setting det er i.
    Uansett så tror jeg du klarer deg godt jeg, for du er jo så god til å uttrykke deg :)
    Klem May Helen

    ReplyDelete
  3. May Helen: muligens skriftlig ja -når jeg anstrenger meg. Men ikke muntlig.

    Litt bedre ifht til helt ukjente, i butikker og sånt.

    Kan godt tro at du er god ja, du som stikker på bloggtreff rett som det er :)

    ReplyDelete
  4. hmm, tja jeg er nok helt normalt god på smalltalk, men er helt enig i at det ikke er så givende. På treff med mange mennesker der i mot hater jeg det, jeg er rett og slett ikke god til å stikke meg frem og starte en samtale!

    ReplyDelete
  5. Jeg er skikkelig god på smaltalk...men jeg synes det er helt utrolig kjedelig! Jeg forstår ikke hvorfor jeg skal snakke om..ingenting?
    Hurra for et flott innlegg!
    Klem fra sør.
    :-)

    ReplyDelete
  6. Ja, og mange ganger foretrekker jeg det. Synes det kan være befriende å ikke gå i dybden. Etter jeg var syk (les rosa sløyfe) er ikke hukommelsen og konsentrasjonen det det en gang var. Det føler jeg er nødvendig for å samtale i dybden. Ikke det, jeg har fortsatt dype samtaler, men det krever en del. Blir mere utslitt, enn av å gå en topp :)

    Klem og fin dag til deg :)

    ReplyDelete
  7. jeg liker å gå direkte til fase 2!
    jeg er gresk og det kommer litt mer naturlig å gå der ganske fort ; )
    men noen ganger jeg har sett frykt i andres øynene : D
    da foretreker jeg å si ingenting.
    også orker jeg virkelig ikke å snakke om været!
    jeg liker posten din i dag...
    min er faktisk på en måte veldig lignende...

    ReplyDelete
  8. Bruker vel fase en som sondering for å komme til fase 2 hvor man finner et tema som fenger. Men det er jo ikke alltid man har behov for å komme til andre fase, men kun konverserer høflig med sidemannen i en stor middag f.eks. Noe som som regel er dørganes kjedelig. Men jeg behersker nok smalltalken ganske godt.

    ReplyDelete
  9. Jeg er superdårlig på småprat,og det kjenner jeg veldig på. Merker at folk synes jeg er ...rar(?) og ..kjedelig(?)
    Men da blir jeg også sjelden godt kjent med folk.

    Hilsen frk.Venneløs.

    ReplyDelete
  10. Jeg er forferdelig på smalltalk i fase 1, men god på fase 2.
    Har faktisk så lite til overs for 1´ern at jeg helt hopper over eller står over, hvis vi ikke nesten med en gang kan gå til 2´ern.

    Misforstå meg rett, selvsagt!
    KLem ;-)

    ReplyDelete
  11. Å kjære vakre deg! Godt sagt! Eg er akkurat slik sjølv.
    Kanskje eg skulle endre bloggnavnet mitt? Eg er ikkje akkurat shy, eg kan til og med vere litt bitchy, men alt i kjende omgivelser.

    ReplyDelete
  12. Føles som om du skrive om meg whitebite:-)
    Eg bare kan ikkje det der smalltalk greiene, really hate it! Nei gje meg ein djup og god samtale då e eg der, det elskar eg:-)
    Klem:-)

    ReplyDelete
  13. Jeg DIGGER smalltalk! Som gammel foreleser i kommunikasjon finner jeg enormt stor glede i nettopp dette... jeg kan godt smalltalke en hel kveld jeg :)

    Men JA... når man da har smalltalket lenge... og blitt kjent, så TRIVES jeg mye bedre der sammen med deg.... en kopp te, levende lys og den dype samtalen om de viktige tingene :)

    ReplyDelete
  14. Tror fase 1 går greit for meg, og så har jeg sansen for det som går forut for den også, smilet:)...og da går jeg gjerne til diskusjonene også, for jeg liker en real meningsutveksling..også:O))
    Kos deg med kvelden, klem fra meg;)

    ReplyDelete
  15. Før i tida jobba jeg for vikarbyrå og gikk fra arbeidsplass til arbeidsplass. Jeg er ikke så fryktelig glad i smalltalk men kan hvis jeg må. Trikset jeg lærte meg med stadig skiftende kollegaer var at jeg rett og slett lot som om jeg allerede kjente alle. Folk blei litt paffe, men heiv seg som regel med, det er jo så mye lettere. Funka bra for meg som egentlug er ganske sjenert innerst inne :)

    ReplyDelete
  16. Trur jeg er sånn midt på treeet... ikke overivrig med smalltalk. Men tror jeg er god på å lytte - når det er noe å lytte til ;)

    Fint innlegg! Klem klem ♥

    ReplyDelete
  17. Anki: jeg forstår hva du mener, men det trenger ikke nødvendigvis være altfor dypt. Jeg f.eks er ikke en som "utleverer" meg selv til hvem som helst.

    ReplyDelete
  18. demie: me like :) synes det er herlig når folk gir av seg selv, for da kan jeg bare være tilstede og slappe av.

    Bondekona: just the same. på en prikk. :)

    Frk.Virrum: forstår deg nok rett :)
    står heller over, enn det der tørrpratet..

    ReplyDelete
  19. Tjihi....jeg er av den veldig gjennomtenkte typen....det er bare det at jeg skravler noe så inni granskauen før jeg får begynt å tenke meg om!

    PS! Har sendt deg en luemail!

    ReplyDelete
  20. Jeg er ikke god på smalltalk! Føler meg ofte utafor på sånne foreldretreff og sånt. Klarer ikke så snakke om været eller gardiner. Tryggere med folk jeg kjenner, som har humor og som jeg kan si noe rart til.

    ReplyDelete
  21. Pia: foreldremøter ja.. det kan være en utfordring..
    Og "alle andre" kjenner jo alltid noen fra før..

    ReplyDelete
  22. Når det gjelder jobben, sykepleier- da er jeg god på smalltalk. Når det gjelder naboer som jeg ser ofte, men egentlig ikke kjenner er jeg elendig på det. Da unngår jeg det helst faktisk. Bare nikker og smiler og går videre om jeg kan.

    ReplyDelete
  23. Er dritdårlig på småprating....... Er slik at jeg er impulsiv når jeg får tenkt meg (godt) om ;))

    ReplyDelete
  24. Hei!
    Så koselig at du la igjen noen ord inne hos meg for litt siden:)
    Fint å høre at dere er fornøyde med hvitt bord! Kanskje jeg bare skal slå til, og gjøre det!:) Har bare noen andre "utbyttingsprosjekter" som må gjennomføres først:)

    Kjempefin blogg du har! Første gang jeg er innom her! Helt sikkert ikke siste gang:)

    Flott innlegg du har skrevet her!
    Selv er jeg nok sånn passe god på smalltalk:) Men noen ganger er det fryktelig vanskelig... Det er jo ikke alltid man orker å prate med mennesker man ikke kjenner, og som man kanskje aldri kommer til å bli kjent med heller:)

    Fin kveld til deg!
    Hilsen Marta

    ReplyDelete
  25. I jobbsammenheng; ganske OK. I private sammenhenger; ganske ræva...
    Tror nesten jeg har lettere for å småprate med folk jeg ikke kjenner enn folk jeg kjenner LITT...

    ReplyDelete
  26. Jeg tror jeg er dårlig på smalltalk, eller tomprat som er et ord jeg liker bedre. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal bruke engelske ord i stede for å bruke det norske språket. Jeg tror grunnen til at mange her i landet er dårlig på småprat og tomprat er fordi vi bor mer geografisk spredt enn i andre land.

    Cecilie

    ReplyDelete
  27. No lurar eg på om dine innlegg dukkar seint opp hjå meg... Uansett, kjenner eg meg godt igjen ja. Likar dei djupe samtalane.

    Er faktisk blitt flinkare til å "snu" smalltalk-samtalar til å dreia mot eksistensielle tema, men merkar at det kan vera litt dumt også. For ein har jo ofte ikkje eigentleg tid til å grava seg ned i andre sine liv og djupe tankar, sjølv om ein er interessert og har lyst til å hjelpa. I alle fall ikkje i smalltalk-situasjonar, som gjerne oppstår gatelangs eller i kollektivtrafikken...

    Har opplevd vaksne damer sitja og snufsa og fortelja om vanskelege livssituasjonar, og så må me rett etterpå hoppa av toget og gå kvar til vårt. Så av og til er smalltalk greitt nok det også...

    ReplyDelete
  28. Heidi: jepp, slik er det nok med meg også- lettere med helt ukjente folk jeg sikkert aldri skal bli kjent med..

    Cecilie: oops, da kan det være at du vil vri deg litt urolig her inne.. for jeg elsker nemlig å mikse norsk og engelsk. Men så er jeg veldig knyttet til det engelske språket også da, siden samboer er britisk og det snakkes mye engelsk her i huset..

    ReplyDelete
  29. Røsslyng: ånei..ja,merka det var noe. Savna deg her inne!! du er jo en av mine mest kjære og trofaste❤

    Enig! det kan bli for voldsomt dersom noen ikke har sosiale sperrer, og ikke helt vet hva som er lurt og ikke lurt å prate om - med noen man ikke helt kjenner..

    Det kan rett og slett bli ganske pinlig, og litt kinkig.

    ReplyDelete
  30. Jeg HATER smalltalk. Tomprat. Prat bare for å prate.. Kjedelig!

    ReplyDelete
  31. bare lille Elin: jepp, så hvis vi møtes en vakker dag -så skipper vi hele den biten sant??

    ReplyDelete
  32. Jeg tror jeg er ganske god på fase 1 faktisk. Er i kontakt med mange mennesker i løpet av en arbeidsdag og da har man ikke tid til de store samtalene. Jeg har også bitt meg merke i at de fra sør-europa er "dypere" i smaltalken sin enn vi fra nord. Akkurat når det gjelder kommunikasjon blir kulturforskjellene veldig tydelige, selv på en kort samtale.

    Smaltalk har sin gode misjon det også, det er jo slik man sonderer terrenget for å bli kjent med og sikker på noen før man går over til fase to:)

    klem♥

    ReplyDelete
  33. Tror mine smalltalk-evner er noe varierende. Det kommer an på hvem jeg snakker med, og kjemien mellom oss. Noen er det lett å pjatte med, mens med andre føles det bare slitsomt og trått. Men sånn generelt, så er jeg veldig god på skarvling, enten det er i fase 1 eller 2 eller 10 ;o)

    ReplyDelete
  34. Det kom en interessant kommentar fra kakedeg i denne tråden:
    http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/10/02/vi-snakker-ikke-om-ensomhet/

    Jeg er selv en dybdeprater, synes det overfladiske kan bli tungt, eller kanskje er jeg ikke lett nok?

    ReplyDelete
  35. Jeg liker å starte samtaler med å si noe uventet som setter folk litt ut, men som kan få oss til å prate om noe som er mer spennende eller originalt enn typiske pjattetemaer. Jeg har en ganske god kompis som jeg ble kjent med ved at vi var på samme fest, og jeg plutselig spurte ham "Ja, hvordan går det med Kristian egentlig?". Jeg hadde aldri møtt fyren før, men gikk ut fra at han kjente noen som heter Kristian, siden det gjør de fleste. Vi fikk i gang en veldig morsom samtale og det er en av mine mer artige bli-kjent-historier.

    Ellers synes jeg det skikkelig, skikkelig vanskelig å svare på "Hvordan går det?". Skal jeg bare si "bra", skal jeg utdype, skal jeg innrømme det dersom det ikke går særlig bra, skal jeg fortelle hva jeg har gjort i det siste, eller hva? Hvis jeg skal svare utfyllende føler jeg fort at det blir veldig langt, og da er jeg redd for at folk skal synes jeg prater for mye om meg selv. Ofte sier jeg nesten unaturlig fort "jobrahvameddeg?", bare så ballen havner hos dem igjen.

    ReplyDelete
  36. En er helt grei, WB! Vi går rett på grøssere og erfaringer med utebursdager. :-D

    ReplyDelete
  37. Det gjør vi Elin!!
    åh,så deilig at jeg endelig har funnet noen som liker grøssere like mye som meg!

    hvilken skal vi se??

    :))

    ReplyDelete
  38. kakedeg.net: takk for en utrolig flott kommentar her, og fine ord inne hos deg! takk:)

    Jeg har en venninne som virker helt lik deg på en måte, det er så morsomt. Jeg bare måtte printe ut det innlegget ditt om "Enheten" og vise henne, og hun var enig i at det kunne vært henne. Hun skipper også smalltalken ved å si noe rart eller noe morsomt.. og ALLE går på.

    Enig i at den der hvordan-går-det-greia ikke alltid er lett. Som du sier: Hva hvis det ikke går bra? Skal man utdype det da..være dønn ærlig..? Lurt å kaste ballen rask tilbake.

    ReplyDelete
  39. Så gøy. Jeg føler meg beæret over at folk setter pris på mine skriverier. Jeg visste nok at det finnes andre som faller i min kategori, men de er så absolutt ikke normen!

    ReplyDelete
  40. jeg er så vist ikke god på smalltalk og jeg vet akkurat hvorfor. Det kommer av min sosiale angst. Å må snakke med noen som jeg ikke kjenner så godt er noe jeg går lange runder for å unngå. SÅ hvis du ser rumpa på noen som sniker seg bak en reol i butikken, så er det sikkert meg som gjør hva jeg kan for å slippe å snakke tomprat med noen jeg ikke kjenne like godt som min egen bukselomme....

    Den sosiale angsten har ikke fått kommet til i nettverden ennå... :)

    ReplyDelete
  41. Jeg er ikke god på smalltalk. Skravling derimot, der er jeg mester. ;)

    Håper du har fine dager!!!

    ReplyDelete
  42. Smalltalksituasjoner kan være noe dritt.-Rett og slett. Jeg er ikke noe særlig flink, men prøver når situasjonen tilsvarer det. Da kan jeg bli gørrirritert om folk ikke gidder å prøve. Bare svarer ja og ha, og ikke gjør noe for å få praten til å gli. Foreldrekaffe i barnehagen er det desidert værste jeg gjør. Fantaserer om å hente ungen og blåse i hele kaffen. ..

    ReplyDelete
  43. Nå skal vi ser her da. Har fått "proff" data hjelp med min kjære mann.... Har ikke fått til å skrive her og der på lenge. Kun hos noen få. MERKSNODIGT spør du meg! Jeg liker data-greier, så lenge det fungerer!

    Kryss fingrene nåda............

    ReplyDelete
  44. Beate: hurra! har savnet deg!

    ReplyDelete
  45. Jeg er ELENDIG på smalltalk. Samtalen stopper heller opp når jeg kommer inn i bildet. Synes det er pyton. Derfor detlar jeg heller ikke på bloggtreff som arrangeres i tide (og utide). hehe, jeg trives nok best blandt kjente og det uhøytidelige. Og du...jeg går heller ikke med ringer (utenom gifteringen), eller øredobber. Har ikke hatt noe i ørene på over 10 år( eller var det mellom ørene?) ;), Men da jeg skulle teste en øredobb nå, så var det jommen hull enda. Fascinerende....

    ReplyDelete
  46. Alt til sin tid, syns jeg.

    Det er deilig med smalltalk, løst, fast, tant og fjas, latter og spas.

    Men det skal mye til å slå "den gode samtalen", der man med respekt for hverandre gir rom for å åpne ørene, undre, reflektere, lytte, snakke. Viktigheten av det å lytte til hverandre, blir klarere dess eldre jeg blir. Alfor mange er mest opptatt av sitt eget budskap.

    Som alltid er det en glede "å komme innom på besøk" her, WB. Har lest meg nedover. Humra godt over pedagogmamma. Må medgi det kan være laaangt mellom liv og lære. Akk ja.

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...