Wednesday, November 16


Det kan være vanskelig å ikke bry seg.


Det kan være vanskelig å bare gi blaffen.
Når noen uttrykker seg lite gjennomtenkt, og gjør deg trist og sår.
Noen klarer det lettere enn andre.
 Å skille ut hva som er verdt å la gå innpå seg.
Å skille ut hvem sine ord som betyr noe.

Selv om jeg innerst inne mener at dersom en ikke har noe godt å si...
La være!

Jeg tror det er en treningssak.
Dette med å vurdere ordenes betydning,
for så å enten la det synke inn eller riste det av seg.
Og jeg tror det er lurt.
 Å endelig bestemme seg for å
gi mer blaffen.
Tror du ikke?


Hvordan er det med deg?
Lar du deg lett såre eller er du en som klarer å gi blaffen?

Don't bother presious.

53 comments:

  1. Åååå - ingen har vært slemme mot deg vel?? Da blir jeg sinna altså!
    Har aldri fått noen negative kommentarer på bloggen, men hvis jeg hadde fått noen ondsinnede hadde jeg blitt lei meg... absolutt. Og såra. Og skuffa. Og sikkert litt sinna også.
    Tåler å bli sagt i mot, men absolutt ikke hvis det er ment for å såre...
    Klem klem

    ReplyDelete
  2. mormor!
    ingen som har vært slemme mot meg igjen..
    men jeg vet det skjer rundt omkring.
    og jeg vet hvor vondt det kan være

    Både i bloggsammenheng og ellers.
    har som mål å gi litt mer blaffen, ikke la saker og ting gå sånn innpå meg.

    Jeg tåler også å bli sagt i mot i en saklig diskusjon, ingen problem, så lenge det er saklig.

    Klem til deg søte!

    ReplyDelete
  3. Kissa: forklarer inne hos deg!

    ReplyDelete
  4. This comment has been removed by the author.

    ReplyDelete
  5. Jeg tenker at man må være forberedt på kritikk når man blogger, for det er ikke gitt at alle er enige. Med motstand blir en mer klar over hvordan en selv kommuniserer og det er som regel nyttig.

    Hvordan den andre reagerer sier ofte mest om den som reagerer. Jeg har sett noen tilfeller der bloggeren har reagert på en måte som jeg ikke skjønner, for meg har det sett ut som bloggeren overreagerer og er for sensitiv for tilbakemeldingene han/hun får.

    I andre tilfeller er det nesten uforståelig at bloggeren velger å publisere tilbakemeldingene han/hun får, for noen av dem har vært langt over grensen.

    Selv er jeg opptatt av å ikke fore trollene, så dersom noen skriver bare for å provosere eller er svært usaklige, gir jeg dem ikke mer næring til å fortsette usaklighetene.

    Jeg tror det er lurt å finne egne grenser og være tydelig på hvor de går. Da er det lettere å lage filtre for hvilke kommentarer som skal aksepteres og hvilke innlegg en tåler kritikk på. Og forholde seg til det.

    Det er da også stor forskjell på saklig kritikk og sur mumling eller beskyldninger og anklager. Noen blir "tøffe" med anonym maske over seg og noen som ellers ikke tør uttrykke hva de mener gjør det først når de slipper å vise ansikt. Dersom disse "noen" er mennesker som tydeligvis kjenner deg, ja da kan jeg skjønne at du blir såret og lei deg.

    Klem fra meg til deg! :)

    ReplyDelete
  6. Jeg trodde det var Walter jeg som hadde forårsaket tumulter.

    Noen ganger så er det ironi eller spøk i teksten som leseren ikke forstår. Men de kunne jo bare gå videre uten å avsløre seg.

    ReplyDelete
  7. Obs! Her snakker jeg egentlig mest om sånn generelt i hverdagslivet..! :)

    ReplyDelete
  8. Klart at ein kan bli såra av kritikk...Men eg er ofte slik at eg vert sint også!!
    Men er det berettiga kritikk så håpar eg at eg har vet til å ta det til meg...

    ReplyDelete
  9. Åshild: hoho,dette har ingenting med Walther å gjøre! Spør man om noens mening, må man tåle et ærlig svar! Og det er helt greit:)

    ReplyDelete
  10. Akkurat dette jobbar eg aktivt med no. Å tola å vera upopulær blant enkelte. Ein treng ikkje nødvendigvis vera likt av alle, vel? Det er ein kunst å oversjå dette, og eg er ikkje så flink endå. Men merkar at dette er nødvendig i læraryrket, der ein i alle fall i starten blir sett på prøve av enkelte... Ikkje kjekt å oppleva sjølv om ein er forberedt! Då er det godt å lesa slike innlegg, takk :) Kjem nok eit dikt om dette etter kvart, må berre formulera det skriftleg fyrst...

    ReplyDelete
  11. Er helt enig, men samtidig som man kan trene seg til å takle dårlig kritikk/kommentar, kan man trene seg til å la vær å slenge ut dritt også. Det vet jeg noen i min tidligere omgangskrets ville hatt godt av å lære..
    Ang blogg. jeg har bestemt meg for at usaklige og dumme kommentarer (hvor den parten tydeligvis er ute etter bare en ting)skal slettes, og ikke publiseres.

    ReplyDelete
  12. Både og kommer litt an på :D

    ReplyDelete
  13. Hei på deg WB. Eg kan no være litt lett å såre, av og til så kan min lave sjølvfølelse gjera at eg tolkar ting i absolutt verste meining. Ofte viser det seg at eg har eit merkelig filter i øyrene som gjer at eg oppfattar ting på ein heilt annan måte enn det er meint. Og så blir eg sint og lei meg og såra.

    Heilt enig i at det er veldig lov å holda kjeft av og til... Om ein ikkje har nokon fint å sei ;)

    Håper du har det bra!

    Klem

    ReplyDelete
  14. jeg tror det har lit å gjøre med humøren. noen ganger gir jeg blaffen ( å som jeg liker det når jeg gjør dette !) og andre jeg lar det såre meg og tenker på de fæle ordene igjen og igjen og igjen.
    ... jeg har selvfølgelig veldig lyst å si til folk sittatten du fant
    ( veldig kul forresten det).
    og jeg har gjort det et par ganger. jeg har sagt det.
    også følte jeg meg kjempe dårlig.
    det er ikke lett dette. nei

    ReplyDelete
  15. Jeg lar meg lett såre, dessverre for meg:) jeg øver på å gi blaffen. Jeg har snakket med mine barn om dette fra de var små: "Har du ikke noe hyggelig å si, kan du være stille." Det virker her hjemme ihvertfall:)
    Har ikke opplevd ubehagelige kommentarer på blogg altså:)

    Ha en fin-fin kveld:)

    Trine:)

    ReplyDelete
  16. Jeg tror jeg er en som klarer og gi blaffen... men likevel er det ting som virkelig går inn på meg;)
    Jeg er fan av ordtaket du nevner: Har du ikke noe godt og si, så hold kjeft;)

    Ha e nfinfin kveld;)

    Klem Line

    ReplyDelete
  17. Jeg kan også ta meg nær av kritikk. Men jeg tror det er individuelt hva man oppfatter som kritikk - som lammelaartanker skriver, er det nok mange som er veldig nærtagende. Det er ikke alt som er ment som ondsinnet kritikk;) Men åpenbare uvennlige kommentarer er ikke ålreit!

    ReplyDelete
  18. Røsslyng: Du kan tro jeg fikk noe fint i posten i dag:) Såå fin, takk! Og vi to... jeg tror vi muligens er nesten som to dråper vann..! bare at jeg ikke kan dikte som deg da.. Det er akkurat det du skriver jeg ville formidle her.. Vi må trene,trene.. :)

    Ege: enig i alt!

    Demie: ja,tenk hvis vi hadde hatt mot til å gi mer beskjed til hensynsløse mennesker.. Det er jo ikke alltid de er seg selv bevisst, om hvordan de oppleves av andre..

    ReplyDelete
  19. lammelaartanker: takk for en lang og flott kommentar! glad:)
    synes du får frem mange gode poeng her!
    Og jeg må bare gjenta at jeg ikke bare mener kommentering på blogg i dette innlegget..

    Jeg er helt enig i at man som blogger må tåle tilbakemeldinger som ikke alltid samsvarer med eget syn.. Man må tåle å bli stilt spørsmål. Og man må tåle å bli vurdert. Samtidig går det helt greit å gjøre dette på en saklig og fin måte.

    Men du! 3.avsnitt forsto jeg ikke helt, kunne du forklart litt mer der? :)

    ReplyDelete
  20. Joda, en lar seg jo påvirke av kritikk, men jeg prøver alltid å la det gå et øyeblikk, tenke meg om og finne ut om det er noe i det før jeg blir altfor såret. Det å utsette reaksjonen virker som det hjelper for min del. Da kan jeg se på den som kommer med beskjeden og forsøke å svare. Enten med at ja, jo det kan være noe i det, eller med at nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i.

    Det jeg sliter mest med er at mennesker tolker og mistolker meg uten å si det til meg. Beskjeden kommer til slutt til meg via andre og så må jeg nøste for å finne ut hvor det gikk galt. Det er ikke så lett alltid.

    Jeg tror jeg alltid har blitt mer såret av å bli ignorert eller glemt enn jeg blir av direkte tilbakemeldinger. Det direkte kan en svare på.

    Hmmm, maste jeg meg av poenget nå?

    ReplyDelete
  21. Siven: fantastisk! her vaset du deg bort i mange gode poeng!:) (og det mener jeg altså! -for som fjasemaser, må jeg alltid poengtere når jeg faktisk IKKE er ironisk! forståelig nok..) Og du har forstått hva jeg snakker om her..

    Det er smart det du sier med å vente litt, tenke seg om litt før en rasker seg med å gå i forsvar eller "angriper" tilbake. Noe jeg tror også kan være lurt iblant er å kaste ballen tilbake i mange sammenhenger, ved å for eksempel spørre hva vedkommende egentlig mener o.l

    Jeg har også en tendens til å bli mistolket, og tenker det samme som deg.. Savner mer åpenhet (dog på en taktfull måte) rundt omkring.. Selv om direkte tilbakemeldinger kan være tøffe, så er det bedre enn ignorering.

    Så egentlig...så tror jeg at vi tenker det samme her:)

    ReplyDelete
  22. Er vi ikke ofte enige da? Skjønner ikke hvorfor du høres så overrasket ut kjære deg... ;)

    ReplyDelete
  23. Jeg er vel som de fleste, jeg lar det ene lite gjennomtenkte ordet overta fokus for de 99 gode ordene. Jeg blir ikke såret om det gjelder ting som ikke er viktig for meg, om noen ikke liker det samme som meg så gir jeg blaffen. Men går kritikken på det som er viktig for meg og på mitt verdisyn - da blir jeg veldig lett såret.

    Håper du kan koste det av deg,
    god klem til deg i kveld.
    Hanneღ

    (og du får plutselig mail, jeg "virker" igjen;-)

    ReplyDelete
  24. OMG! Og du snakker om å være paranoid..trudde det at jeg ba deg blogge et nytt innlegg så jeg fikk bort Walter hadde fått deg til å syns jeg var skrekkelig. Fikk skikkelig vondt i magen her. Seriøst!

    Og nå har jeg glemt hva jeg skulle si for noe fornuftig også. Vel- ha en fin kveld, og kom gjerne innom meg og "sign up" for noen bøker. :-)

    KLEEEEEM

    ReplyDelete
  25. Prøver å være flink til å luke ut dritten og kose meg med det positive, men det er ikke enkelt......
    Klæm

    ReplyDelete
  26. prøver vel å ikke tenke på hva andre syns, men jeg bryr meg også om hva andre mener, vil for ofte gjøre alle til lags... dumt i grunnen, man må jo tenke på seg selv og, men jeg har skjerpet meg altså! :)

    ReplyDelete
  27. 3. avsnitt:
    "I andre tilfeller er det nesten uforståelig at bloggeren velger å publisere tilbakemeldingene han/hun får, for noen av dem har vært langt over grensen."

    Bloggeier velger selv hvilke kommentarer som skal publiseres og dersom kommentarene er laangt over grensen for hva som er akseptabelt, synes jeg det kan være vanskelig å forstå hvorfor bloggeier velger å gjøre det. Noen ganger kan det være smart fordi bloggeier tar kontrollen og demonstrer det, andre ganger synes jeg bloggeier ikke kommer godt ut av det, men viser at hun/han tar seg nær av det, på en måte som gir kommentatoren makt.

    En skal selvsagt tenke seg om før en publiserer en kommentar som er over grensen, bloggeier må oppleve å være bloggeier med den "myndighet" som ligger i det.

    Vet ikke om det var mer oppklarende?

    ReplyDelete
  28. Elin!
    hahahahaha! nå lo jeg høyt her:))) takk, du får meg alltid til å le! (ja,ikke sånn ondsinnet latter altså...bare så det er sagt! og ikke sånn hånlig eller ond latter..og ikke av deg, men MED deg!) :) Vet alt om paranoia, og det har jo forresten også noe med dette temaet å gjøre!

    Blir aldri sur på deg snuppa:) klem!

    ReplyDelete
  29. lammelaartanker: tror jeg forstår, og er enig:) gode poeng!

    Men husk at ikke alle godkjenner kommentarene på forhånd. Jeg f.eks. har jo selv opplevd at det har blinket en lite fin kommentar inne her på et eldre innlegg uten at jeg var klar over det. (men så skal det jo sies at jeg har et særdeles dårlig kontroll-opplegg her da.. ) Men jeg har bestemt meg for å fjerne alle usaklige kommentarer, uansett sak. Det får vel være opp til en og hver.

    Har ikke så mye kunnskaper som deg rundt blogging, så takk!

    ReplyDelete
  30. ååååh! Takk! (ikke for at du ler av meg, men for alle dine fine ord ;-)):-D

    ReplyDelete
  31. Jeg lar meg lett såre. Og bruker alfor mye energi på å gruble etterpå. Og så er jeg ganske så konfliktsky. Skulle ønske jeg lettere ga blaffen.

    ReplyDelete
  32. Konflikter er noe dritt, og jeg syns det er så fort gjort å bli gående etterpå å enten tenke hva mente han/ho med det, eller hborfor sa jeg ikke noe tilbake. I sånne situasjoner trøstet jeg meg ofte med at når folk sier teite ting så er det dårlig karma for dem.
    En tanke som har slått meg i det siste (nesten som en åpenbaring... hører jeg englesang?) er at det ofte er teite folk som sier teite og sårende ting, og det er strengt tatt ikke viktig for meg at teite folk skal like meg så da kan jeg rett og slett drite i dem. Verre er det når noen jeg liker slenger ut en kjip bemerkning.
    Bra tema WB :)

    ReplyDelete
  33. Bøllemamma: det er akkurat dette jeg også må lære meg! - at det er de såkalte "signifikante andre" som man bør bry seg med.. Men hvordan håndtere negative bemerkninger fra disse?
    Det er den egentlige utfordringen..

    :)

    ReplyDelete
  34. Ja, takk, begge deler!!! Men etter som jeg har blitt gamlere så har jeg blitt flinkere til å gi blaffen, altså. I alle fall når kritikken/kommentarene kommer fra mennesker som egentlig ikke kjenner meg så godt.

    ReplyDelete
  35. jeg blir sint- dersom det kommer fra rette person. Er dset fra noen jeg ikke bryr meg om, så klarer jeg gi blaffen.

    Men når folk ikke prater, og du vet det er noe- DET takler jeg ikke. Altså fra signifikante personer. Taushet er grusomt!

    Fint innlegg av deg igjen Whitebite, klem!

    ReplyDelete
  36. ....sender deg bare en klem, jeg!

    ReplyDelete
  37. Hepp! Så mye bra er sagt tidligere her. I dag sender jeg som Frk.Virrum en klem.

    ReplyDelete
  38. Jeg skulle ønske og øver meg på å gi mere blaffen. Men jeg merker nok at av noen så kan jeg tåle nesten hele verdens drittkasting på en gang, uten at jeg kjenner det ett eneste sted, mens andre kan knapt se på meg med "det" blikket før jeg ligger oppløst i tårer og er fullstendig heartbroken.
    Vi må være snille med hverandre!
    Klem

    ReplyDelete
  39. klem tilbake til alle sammen!
    Den trengte jeg!
    Ikke alle kan jo like Walthers sinkhus..

    sånn er det bare.

    (TULLER!!!!)

    Det er ikke noe galt som har skjedd med meg.
    No worries.

    ReplyDelete
  40. Kommunikasjon er spennende. Og utfordrende. Og vanskelig.

    Jeg har tro på at det nytter å snakke med hverandre. Også om vanskelige og ubehagelige ting.

    Det er en kunst å si fra, uten å krenke motparten. Å gjøre den andre oppmerksom på hva det gjør med en selv når du gjør slik eller slik, er ofte et greit utgangspunkt for samtale. Fella vi ofte havner i, er generalisering eller anklage.

    Men så gammel som jeg er blitt, så velger jeg "mine kamper" med omhu. Det handler om grensesetting og ta vare på meg selv, følesesmenneske som jeg er, i håp om å bli litt mer rasjonell.

    Vet du, av og til, når det røyner på, da ser jeg oss mennesker sitte i sandkassen og krangle.
    Ofte hjelper det å få ting litt på avstand og humoren er ikke langt unna.
    Problemets størrelse blir klarere, og jeg kan spørre meg selv: Er dette en sandkasse jeg skal forlate, eller er det verdt bryet å delta i kampen/leken?

    ReplyDelete
  41. Eit dagleg problem. Er veldig flink å seie til andre at dei skal gløyme den eine negative kommentaren og tenke på dei 15 positive, men det er jammen ikkje lett å fylje den regelen sjølv! Tenker mykje på det i jobben når eg gir tilbakemeldingar til elevar (tekstskriving o.l.)...ros, ros, og litt kritikk. Dei hugsar garantert mest kritikken.

    Sjølv har eg vorte flinkare til å gi blaffen raskare enn før, men har ikkje nådd toppen i blaffen enno...

    Klem Hanne

    ReplyDelete
  42. Det er opp og ned, noen dager blir jeg mer sår enn andre. Kommer litt an på dagsformen, hvem som kommer med kritikken osv.

    ReplyDelete
  43. Gubben prøver å hjelpe meg å gi blaffen. For han er en sånn person som klarer å gi blaffen i hva han vil. Jeg derimot tenker og bekymrer meg altfor mye, og det igjen kan til tider gjøre meg nærtaken og følsom. Veldig irriterende!

    ReplyDelete
  44. Jeg er heldig å har så få som leser..og de som leser er bare søte ;-)
    Jeg har sagt det før: Gi blaffen.
    Jeg synes man skal være konstruktiv,ellers kan man holde kjeft..
    God helg,du velsignede.. jeg liker å lese det du skriver!
    Klemmer fra travle Sør :-)

    ReplyDelete
  45. Får du noen stygge kommentarer her inne?
    Jeg hadde taklet det dårlig.
    Hadde nok kun hengt meg opp i den ene teite kommentaren, enn de ti positive. Sånn er jeg!
    Skulle ønske jeg klarte å gi mer blaffen.

    ReplyDelete
  46. Du kan jo bare gjette ?!?! Lar meg nok såre altfor mye... Men jeg er ikke en som tar meg selv høytydelig for det... Det høres rart ut, men lar seg faktisk kombinere.. :)

    ReplyDelete
  47. Fargebarn: nei,det har kun skjedd 1 gang. heldigvis..

    ReplyDelete
  48. Ta en titt her:

    http://www.egedenne.com/2011/11/introduser-din-blogg.html

    Fint om du blir med :)

    ReplyDelete
  49. Hei du! I dag så eg "deg" på Fretex, Mariero! :-) Dvs. då eg såg dama som jobber der, slo det meg at du en gang har hatt bilde av henne (ifm noe service og Fretex og noe slikt) på bloggen din, og at jeg har tenkt det var deg...Hihi...Men det va ikkje deg, sant!? :-))
    P.S. Går ikke rundt og lurer på om jeg ser deg hele tiden, men det var rett før jeg sa hei til "deg" i dag altså:-)

    ReplyDelete
  50. Kissa: haha,det var ikke meg nei!
    Og aldri om jeg hadde gidda å jobbe på Fretex på Mariero noen gang, never ever ever!! :)

    Hva gjorde du der da?? Om jeg tør spørre?
    ;)

    ReplyDelete
  51. Hehe, det var nettopp derfor eg raskt slo fra meg at det ikkje var deg, for eg forestilte meg IKKJE at du jobbet der. Eg sko innom Kontant Engro og kjøpe Vliselin (eller ka det hette), og så lurte eg på om eg klarte å oppdage noen skatter på Fretex med det samme, sånn som så mange andre klare..., men det gjorde eg ikkje :-)

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...