aprilsnarr?

Hva i svarte kabelsatan?

Hvem har tukla med tallene på Unoen?

Og hvem har tatt morgenkåpa mi?

Ma vie en rose

31.03.
En rose her,og en rose der..
Hvem sier livet ikke en dans på roser er..?

En rose fra en smilende frøken kanin

En rose i min elskede symaskin

En rose har ramlet oppi minstemanns sko

 

En rose koser seg inne på do

 

En rose hviler på lammeskinn

En rose kjeder seg på benken min

En rose spiller på tangenter små

En rose flirer på Tine K

En rose lever farlig

En rose søker ly

En rose føler seg hjemme

En rose har kommet i klemme

En rose her,og en rose der...

En rose som kiler mine brune tær

En rose her, og en rose der.
Til sammen de skaper en rosenrød hær.

Kan du gjette hvilken dag det er?

☻

Dypt inne i hjertet mitt...

....er jeg egentlig østlending.

Født i Bærum i Akershus.

♥

Jeg ble som 3-åring flyttet til motsatt side av landet.

Og jeg prøvde så godt jeg kunne å holde på nykkene mine

- og ikke minst dialekta mi..

Det gikk skeis etter rundt 6 år.

Da var det som etterhvert ble en rar blandingsdialekt såpass utvannet, 

at jeg måtte gi tapt...

Likevel, har jeg fremdeles rester etter mine østlandske aner.

Jeg har nemlig klart å beholde mine

harde konsonanter

For dem som ikke helt er med betyr dette at jeg sier..

Sykehus, ikke sygehus.

Apekatt, og ikke abekatt.

Dialekter fascinerer meg!

 Vi har så mange ulike og artige dialekter..

 

Syngende dialekter

                       Kompliserte dialekter

                                                   Rare dialekter

         Slitsomme dialekter

                     Kuule dialekter                                 

                                                                  Uforståelige dialekter

- alt ettersom øret som hører...

 

Gutta i Kaizers Orchestra er uberflinke, 

og synger på jærdialekt!

En dialekt jeg har fått veldig sansen for..

Jeg graver og spør, og ser om du tør.. 

hvor er du født? hvilken dialekt snakker du?

Og hvilken dialekt har du sansen for?

Skriv svaret på dialektå di!

Det sies..

..at bak hver kvinne står det en mann.

Eller var det omvendt?
Eller, eller, eller?

Uansett, jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om 

ham.

Mannen bak kvinnen.

Han som ble dratt over fjorden til nisselandet Norge for 25 år siden.

Det ryktes at briter er noen fotballpøbellignende, nanny-trengende latsabber.

Ingen vil ha en brite til nabo i syden, og ingen vil treffe en brite på Kiwi.

Don't ask me why.

Men britene er eksperter på noe vi nordmenn kunne blitt bedre på:

De er høflige.
Og de liker å klemme.

Og de skyller koppene etter seg ..

Han som jeg prater om er en fin fyr.

Til tross for at han er brite.

 Her på kjøkkenet vårt. Legg merke til de nydelige blondegardinene!

Vi er noen motsetninger, han er A og jeg er B 

- men det sies at motsetninger tiltrekker hverandre?
Det stemmer visst i vårt tilfelle.

Han er en villmarkens sønn. 

Som kan finne på å sove under en presenning, gjerne alene på fjellet.

Flink til å lage spennende egenkomponerte matretter (se 2.bilde).

Og han kan til og med gå på ski.

Hva med deg?

Hvordan er din store kjærlighet?
Gi meg 3 ord, eller fler..

Jeg tenker...

...at dere har lagt merke til denne guttens vakre  
hårmanke?

Guttens mormor mener han burde snauklippes. Men det er en annen sak.

Det som betyr noe er at eieren av håret og hans mor er enige om at han har finfiint hår. 

Rett og slett vakkert!

 Og han liker ikke når noen rufser ham i håret. Bare så det er sagt.

Joda. Men nå skal du få høre.

Her er dag jeg skulle hente gutten i barnehagen, 

så grabbet en av de unge uidentifiserbare

barnehagemennene fatt i meg. 
Han så meg noe engstelig inn i øynene og sa rolig og alvorlig..

Ehhh...det e någe eg må fortella deg før du går inn... 

Ja?  

(Enstelig, kjenner blodet fryse til)

Ehh..jo, altså han sønnen din fikk tak i ei saks i dag..

Javel? 

(Kjenner blodet stoppe. Ser for meg det verst mulige scenario)

Så... ehh...han har rett og slett... klippt seg...litt.

Jaha?

(Frykten forvandles med ett til sinne. Og jeg ser for meg et enda verre scenario)

Han e der inne..

Sier barnehagemannen fremdeles nervøst, og peker på ei dør.

Jeg åpner mens jeg tenker; 

Svarte altså

..disse barnehagemennene som ikke passer på!

Åh, herlighet!  

utbryter jeg idet jeg får øye på gutten (mens jeg humrer inni meg).

Jeg kan nemlig ikke se noe som mangler - verken fremme, på sidene eller bak.

Ååh, e det så gale?

Spør den forskremte barnehagemannen.

Ja, du ser vel det!

sier jeg, rasker sønnen med meg og forlater åstedet.

(eller,gjorde jeg det..?)

☺

Hva synes du om menn i barnehager, og har barnet ditt klippet seg selv enda?

Egentlig, så synes jeg barnehagemenn er topp! Det skulle bare vært så mange flere av dem..

thank you

Himmel og hav, hav og himmel!

Nå blir jeg svimmel.

 Og dagen er reddet. 

På grunn av  

supre Janet

  og 

herlige Frk.Virrum

Takk skal dere ha !

☻

Jeg er ikke så god på å forstå hva alle disse utmerkelsene o.l  innebærer, men hvis jeg har forstått det riktig så er det slik at med awarden fra Frk.Virrum så følger det et krav om å fortelle 8 fakta om seg selv..?!

Jeg elsker jo rett og slett å fortelle sannheter om meg selv, 

(for det har det jo ikke vært nok av i den senere tid..)

så here we go:

1. Jeg elsker tulipaner, og når tulipan-sesongen er over blir jeg litt mutt og lei.
2. Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, enkelte rotekopper mener jeg er noe hysterisk i forhold til dette. Ikke enig.
3. Jeg er et B-menneske, som liker meg oppe om natta når alle sover, og huset er stille-stille.
4. Jeg liker å ha det ryddig i garasjen, men noen roter det alltid til for meg.
5. Jeg liker å spille på pianoet vårt i stua. Da får jeg fred i sjelen. Spiller ca 1 gang i året..
6. Jeg må høre techno på fullt volum på I-poden min når jeg maler, ellers blir resultatet misslykket.
7. Jeg liker ikke å gå ute i mørket alene, da slår paranoian inn for fullt.
8. Jeg er nok kompleks ja, og en smule perfeksjonistisk, og blir nok aldri helt fornøyd.

I retur får dere lykkebringere denne:

Sorry, jeg søkte på You're beautiful , og fant denne ved en feiltakelse. 

Laughing out loud!!!!

kjendiser og sånt

Stavanger
er en stor by. Egentlig.
Samtidig så liten.

Og det er ikke lett å unngå å menge seg med kjendiser.

 Sukk..

 Pia for eksempel, hun bor ikke her lengre.

Men hun gikk på skolen der jeg jobber.

Og denne artige karen bor ikke så langt fra meg.

Vi tilhører samme skoledistrikt.

Han er alltid smilende og sier alltid hei.

Søte Silje har barn i samme barnehage som meg.

Hun sier aldri hei.

Og Kristian har vært på loftet mitt.
Da han var lokal radiokjendis, ung og pen.Hmmm..

Say no more.

 Kristoffer er en kuul kis, som jeg har møtt på mange ganger.

Men jeg vet ikke hvor han bor.Vet du?

Mens Morten (♥) vet jeg hvor bor.

Men han har uheldigvis ikke vært på loftet mitt.

Sukk.

Har du hatt en kjendis på loftet ditt, eller menger du deg ikke med kjendiser?

Jeg gikk en tur på stien...

... og søkte skogens ro.

Da hørte jeg fra lien 
en pjokk som gol hoho!

hoho! hoho! hohohohohoho!

hoho! hoho! hohohohohoho!

En liten pjokk i treet.
Så søt og god,hoho.

Skal jeg der la ham henge, 
eller ta ham ned mon tro? 

Pjokken søt, han ville
Han ville ned og finne..

Hva tror du han ville finne?

Jo,verdens største pinne.

For pinner er jo noe
som alle alle vet.

Småpjokkers store glede 
og største kjærlighet.

Men mor vil ut og finne.

Finne skogens ro.

Og ikke pjokker søte små

Med verdens største pinne.

Snipp snapp snute..Er du inne eller ute?

lykken er...

.... å stå opp til og åpne et kjøleskap  

stappfullt av fantastiske barnetegninger (utenpå vel å merke)...

......og å bli tatt i mot av en tavle som lyser opp med sine kunstverk
som forestiller... (mor i huset?)

.....å endelig ha funnet et jentebarnbursdagsgave, der en av tingene 

faktisk er HelloKitty-fri.

....at minstemann endelig er i gang med middagen.

Og at det ikke er posesuppe igjen.
Good boy.

..og ikke minst å oppdage noen nydelige ord fra noen som står mitt hjerte kjært.

Blinkende på skjermen.. Foran meg.

Smelt.

For en lykkens dag.  Sol og glede.

Jeg er ikke typen som skryter.

Jeg er en beskjeden, mild og nikkende person som bare gir, uten å forvente noe tilbake.

( kremt..)

Men jeg kan ikke la dette passere i stillhet, 

bare for å opprettholde min standhaftige og kuule profil.

Da vil jeg virke utakknemlig!

Og det ryktet vil jeg ikke ha hengende på meg.

Så tusen hjertelig takk til..

skjønne Henriette

selveste Pia 

og 

kuule A(bit)shy  

....som gjorde bidro til å gjøre dagen min til et 
skinnende stort smil!

☻

 I retur får dere lykkebringere denne..

(lytt lytt!)

give me hope

Jeg vet dere lurer. Jeg bare vet det.

Så hvis det er det dere virkelig vil.

For slik kan det se ut når denne gjengen ferierer...

 Hvordan overleve en 6 timers charterflytur med en 5-åring, en tenåring og 1400 (sure) unger?

Jeps, en dvd-spiller med minst 4 timers batteritid. Og Ipod/Iphone på høyt volum. Høyt.

 Sterke sovetabletter til de minste.

Tenåringen klarte seg uten, hun sov i 4 timer(!!!) i strekk!

 Det er bare slikt tenåringer kan.

 Cola til mor, så hun kunne holde seg våken og passe på de sovende barna i frykt for kidnapping.

Har selvfølgelig sett filmen. Jodie Foster. Veldig realistisk. 

 Og etter en nesten uutholdig og TURBULENT, men kidnappings- og gisselfri flytur...

Nådde vi endelig de snøfrie breddegrader. 

Men hva er det å skue? -er det en lue gutten har på hue?

Ja, det er det. (fra Guttelus.no, by the way), og her er jammen meg også bloggesmilet på plass.

 For er det varmt i syden?

Niks! ca17+ på land og 10 minus i vann.

Han i rosa er selvfølgelig min.

 Sterk kuling, nesten tsunami og mammas solbriller som er kuulest.

Nok et bloggeface i boks.

 Som mor som datter. Brus må foreviges, og blogges.

Og 2 jakker for sikkerhets skyld.

Bassenget utprøves. F o r s i k t i g.

Dette sin (pysete) fars sønn. Ingen kunne trodd han var min.

Too cold in the pool. Let's do some yoga waiting for Mr.Sun.

Cool boy. Cool expression.

Vi prøver igjen. Varmere nå?

 Niks! Og det er da denne vidunderlige bygningen redder mor fra å gå fra forstanden.

Loooove you Zara♥

 Og denne var jumpingly fun.

Still not warm enough for the little man...
Men til knærne skal det alltids gå an.

 Mens denne lille skapningen; tantes lille skjønne snuskepjuskelusk bare kikker på oss
-smiler, sover og spiser.

Og aner ikke at han har byttet land.

 Endelig, rett før avreise hjem -litt strandvær. Noen synes tydeligvis at Fanta er godt. (usj)

 Jippi, siste dag og varmen ville hilse på! 

Noen (nevø) liker seg best under, mens andre (prinsessen på erten)

(som til tross for mors instendige masing om solfaktor) klarer ikke røre på seg over. 

 Vi prøver oss på biljard. Men mor vant begge gangene.

Biljard er gøy!

Tilbake på det herlige charterflyet, sammen med 1400 (fremdeles) sure, søte små barn, 

en 5-åring med slikkepinne og en sovende forbrent tenåring.

Hva synes du? Ser ikke charterturer bare ufattelig gøy ut?

☻