Tenk deg at du kjører i en rød bil på motorveien.

Du har technomusikken på full guffe, vinden fra takvinduet rusker deg i håret

og du suser bekymringsløst avgårde.

Da ser du en blå bil komme kjørende mot deg. 

Du tenker!!!og hva i..??

Og du kan gjerne lure, og du må gjerne spørre.

For hvis du spør meg, så kan jeg opplyse deg om at

..føreren av den blå bilen faktisk er han som bor her sammen med meg.

Han er nemlig av britisk  herkomst, men har blitt ganske så Rogalending på mange måter.

Og alle vet jo at briter kjører på feil side, og at Rogalendinger flest ikke kan trafikkregler og sånt.

Briten min har det alltid supermegatravelt i trafikken.

Og han har diktet opp sine helt egne og særegne trafikklover.

Briten i møte med andre biler: 

Den bilen der foran meg, den kjører jo for sakte,

 men heii, nå kjører den for fort. Samma det vel. Jeg ligger her i støtfangeren uansett.

Briten i møte med dyr på villspor: 

Wtf?? You! get out of my way!!

Briten i møte med røde helter: 

Wooow, a fire-engine.Cool. Watch me now !

Briten i møte med biler som krysser den usynlige midtlinjen: 

Oh my God, they never learn. I have to give him a lesson.

Briten møter kø :

  Å,se de stakkars der som må stå og vente litt,  fordi det er kø her på forkjørsrettveien. 

Jeg slipper dem foran meg jeg, slik at køen tredobles bak meg.

Briten i møte med blinklys: 

Åja,der var blinklyset ja. Håper jeg husker det til neste gang.

Briten i møte med rundkjøringer:

 Jeg skal iallefall ikke gjøre det samboeren mener, og blinke meg ut av rundkjøringen.

Jeg blinker heller litt her og litt der.

Briten i møte med enda en rundkjøring: 

Skal jeg gidde å blinke her da?

Niks.

Briten i møte med stress:  

Christ almighty, don't got the time for this round and round-mess!

Briten i møte med temperamentet: 

So watch out, you bl... jerk!!

Briten i møte med parkeringsregler: 

So what liksom.

Godt det bare var lek.

Eller er det virkelighet, hvem vet?

Er du fornøyd i trafikken? Og er du og din kjære enige?

365 dager

For 365 dager siden skrev jeg mitt første innlegg her på bloggen.

Og jeg sier bare WOW, for et kanonbra innlegg!

Jadda. Jadda.

Skal innrømme at jeg av og til lurer på hva jeg driver med.

Men det går som regel over.

Hvor mange dager har du blogget til nå?

Svart senker Stavangernatten seg

I stall og stue.

Hun tar på seg

 de lette joggeskoene.

Stikker ut og leker hauk og due.

Faktisk!

Driver du med noen form for bevegelse?

Må jo bare presisere at dette er noe helt nytt for meg. Har aldri vært et treningsmenneske. Har aldri følt noe behov for det.
Men i den siste tiden har jeg blitt så inspirert av venninner som forguder jogging, og som forteller om goder i form av energi og økt følelse av velvære. Jeg er en grublete og tankefull, tidvis noe depressiv  person som trenger ekstra påfyll av endorfiner og energi. 
Og endelig er det mørkt nok for en joggetur☺

som egget i plommen

Ta deg en plomme.

Ja,vær så god!

Åja, du vil ikke ha en, men to?

Hallo, kan du ta nå ta det litt med ro?

Ok da, så ta deg tre.

Du kan spise hele stativet om du vil det.

Det virker som du tror at plommer vokser på et tre.

Liker du plommer?

Det gjør ikke jeg.

vi vet♥

I dag begynner du lille på skolen.

Du lille store kosegutten vår

Dette har vi allerede vært gjennom .

Så vi vet.

Vi vet at du vil  mestre.

Vi vet at klær vil bli borte.

Vi vet at skepsis vil fordufte.

Selv om pappas hånd ikke alltid vil være der.

Vi vet at noen vil ta godt vare på deg.

Selv om alt virker fremmed og ukjent.

Vi vet at du kan stå på ett ben.

Og at skolen vil kikke etter dine egenskaper.

Vi vet at du vil lære deg tålmod.

Og noen av livets harde bud.

Vi vet at du har mot når du bestemmer deg for det.

Selv om det kan være litt skummelt.

Vi vet at du inn i rekka vil komme.

Og bli verdens fineste skolegutt.

Vi vet at du vil finne din plass.

Og at fremtiden bare er din.

Gratulerer med en ny start, skolegutten vår!

♥

Hilsen den tårevåte mammaen

som trenger gode klemmer i dag.