Wednesday, November 30

han er bare 6 år


.....og allerede flink skolegutt.
Og vi bruker de korte ettermiddagene våre på å gjøre noe som så mange andre også gjør: 

Lekser.

Leksene bryr seg nemlig døyten om at det snart er jul, og at det er ekstra mye kjekt å finne på i den forbindelse.
 Leksene kunne ikke brydd seg mindre om at 6-åringer faktisk kan være slitne etter en lang dag på skole og SFO.
Leksene forlanger konsentrasjon og motivasjon. Og at de blir utført grundig og flittig.

Leksene vil bare bli gjort.


Han er bare 6 år, og jeg synes han er flink.


Han er bare 6 år, og som gutter flest, aller best på tall


Han er bare 6 år.
Og det er her jeg reagerer.

Det du ser litt av ovenfor er en lekse som skal gjøres hver eneste dag (leseark), 
i tillegg til mattelekse, skrive og tegnelekse og  høytlesningslekse.

Og den skal utføres 5 ganger daglig, dvs. 25 ganger i uka. Av barn som ikke kan lese.

 (Her står det 3 ganger, men det var helt i begynnelsen. Nå er det som nevnt 5 ganger.)

Han er bare 6 år, og er tross alt bare på skole og SFO i 8 timer hver dag.
Så det er klart at lekser må til?

Eller må det nå egentlig det?

Hva er din mening i forhold til lekser? Er lekser et must, og i tilfelle hvorfor?

Er åpen for alle typer argumenter både for og imot.

Tuesday, November 29

vil du ha en mandarin?


Sorry. Det får du ikke.


Men du kan få en klementin.


Madariner har nemlig ikke eksistert her i landet på 20 år.


Klementinen er søtere, lettere å skrelle og har sjeldnere steiner enn mandarinen.
Vi spiser 20.000 tonn klementiner i året.

Jøss.



Er det noe mer du vil ha svar på?
Og spiser du mye mandariner klementiner?

Hilsen noen som tydeligvis tror de vet ALT, og som i dag gir deg sannheten.

Sunday, November 27

når ungene blir vrange


og Berit setter inn.


Da finner alle bloggerne frem adventstaken sin.


Og Whitebite hun har en som henger høyt der ovenpå.


Og hun må hente krakken når hun vil tenne på.


Heisan og hoppsan, ja det er mose det du ser.
Og mosen den har Whitebite plukka oppi skauen her.


Heisan og hoppsan. Og fallerallerå.
For Whitebite skrøner aldri, det må alle i hop forstå.


Yes, det var staken! 
All respect to me.

Ellers..
på husets pedagogtavle er det også kommet til syne noe som minner om jul.
Skjelettzombier og spøkelser er byttet ut med en kul zumbadansende nisse rundt verdens minste juletre.

Er jeg flink til å tegne, eller er jeg flink til å tegne? 
Og med disse 2 stusselige sakene erklærer jeg førjula for åpnet i Whitebitehjemmet:)

Har du fått sparket jula i gang?
Hengt opp utendørsbelysning? Blinkende nisser? Multifargede lyslenker? 
***
Ok, ingen  flere løgner, mosen er kjøpt. Hallo! noen må jo støtte opp om blomsterbutikkdriften.

Wednesday, November 23

tell me


Er det rart at jeg ikke liker vin?


Er det sært at jeg ikke liker øl?


Er det mystisk at jeg ikke liker Whisky?


Er det sprøtt at jeg innerst inne ikke liker vodka?


Er det umodent at jeg sjelden drikker G&T?


Er det litt forvirrende at jeg klarer meg med en Corona?
Eller to.


Hell-ooohh, soo?

Hvilken alkohol foretrekker du?
Og hvordan lærte du deg å like det? 


Jeg er ikke motstander av alkohol, bare for å presisere det. Men jeg opplever at andre ofte ser ut til å oppleve det merkverdig at jeg ikke har særlig sansen for alkohol. Men slapp av folkens, jeg har drukket mitt for å si det slik (er tross alt vestlending).
Men hvem trenger alkohol når rus kan oppnås av musikk som dette?

Monday, November 21

what went wrong?

Visste du at evnen til å finne frem (stedsansen) er biologisk betinget?
Du har med andre, og litt færre ord arvet denne sansen.

Her en dag begynte jeg, av en eller annen åpenbar merkelig grunn å  undre på hvordan det er 
med sansen for orden og system. Den såkalte ordenssansen.
Er den biologisk forankret i oss eller er den et resultat av miljøpåvirkning?

Hvis vi  tenker oss sånn helt hypotetisk sett at jeg var en evigung
og motebevisst mamma. Som tilfeldigvis hadde sinnsyke mengder en del klær å velge blant.

Da hadde det nok sett sånn noenlunde slik ut i skuffene mine:


Hvis vi tenker oss videre at denne evigunge mammaen hadde en tenåringsdatter med like stor mengde klær.
Burde det da se slik ut i hennes skuffer:


Sånn miljømessig og genetisk og logisk sett?

Og hva hvis det viste seg at denne evigunge og motebevisste mammaen hadde 
36 nesten like ulike bluser i musegrå festlige farger.

Som var dandert etter beste evne i et av sine fancy klesskap walk-inns.


Ville da den samme tenåringsdatterens skap egentlig sett slik ut:


Selv tror jeg at den evigunge og motebevisste musegrå bluse-elskende tenåringsmammaen 
 ville ha følt noe i retning av å ville rive av seg halve håret i frustrasjon en noe dyptgripende forvirring 
over å oppdage et slikt vannvidd en slik lite velutviklet sans for orden og system hos sitt elskede avkom. 
Og tenkt at det må skyldes dominerende gener fra pappaens side. 

Noe gikk ihvertfall galt på akkurat denne veien.
Det kan vi sikkert være enige om.

Har dine barn vært så heldige/uheldige å arve dine gener i forhold til ordenssans?
Eller føler du helst for å overføre skyld på den andre parten når det kommer til uheldig genetikk?

Vil du lese mer om denne fiktive mammaens sans for orden. Les HER.

Wednesday, November 16


Det kan være vanskelig å ikke bry seg.


Det kan være vanskelig å bare gi blaffen.
Når noen uttrykker seg lite gjennomtenkt, og gjør deg trist og sår.
Noen klarer det lettere enn andre.
 Å skille ut hva som er verdt å la gå innpå seg.
Å skille ut hvem sine ord som betyr noe.

Selv om jeg innerst inne mener at dersom en ikke har noe godt å si...
La være!

Jeg tror det er en treningssak.
Dette med å vurdere ordenes betydning,
for så å enten la det synke inn eller riste det av seg.
Og jeg tror det er lurt.
 Å endelig bestemme seg for å
gi mer blaffen.
Tror du ikke?


Hvordan er det med deg?
Lar du deg lett såre eller er du en som klarer å gi blaffen?

Don't bother presious.

Sunday, November 13

kjære Walther


& Co.


Jeg skulle gjerne hatt et alvorsord med deg.
Og Co.


For jeg lurer på hva det var dere egentlig tenkte på?


Da dere fant på noe så inni *****


...som dette?


Så takk skal dere pokker meg ha.

Hva synes du om Walther&co sine lysende sinkhus? 

Helt ærlig.

Tuesday, November 8

17



Hun er 2 og et halvt på en strand i Nice.
Hun får mange franske beundrende blikk.
Belle, belle - oooh lala høres det.
Mamma stolt.
Mamma forguder den lille skapningen med øyne blå fra henne selv.
Denne lille som ikke var helt i planene, men som likevel ble så riktig.
Hun som er som skapt for mammaen.
 Mamma trenger ingen andre nå.


Det er oss to.



Femten år senere.
Vakker. Ambisiøs.
Alltid et kamera i veska.
Hun får enda flere blikk enn før.
Mamma stolt.
Mamma litt redd.
For det ukjente og for å miste.
Miste grepet på hun som blir stor.
Mamma vil fryse tiden. La den stå stille.
Mamma må gi slipp.
Men mamma vil klemme.
Og aldri slippe.


Jenta som fyller året i dag.



                                         Gratulerer med dagen kjære jenta mi!
                                                   Jeg er så veldig veldig glad i deg - mamma

Monday, November 7

det ellevte


Noe du kanskje ikke vet om denne her lille madam.


Er at hun rett og slett forguder.
Små nusselige blendahvite flådde lam.


Hun får aldri nok.
Hun har bare 10.


Hun sukker tungt.
Hun skulle gjerne hatt over 39.


En tåkete høstdag hun klarer ikke mer.
Hun lamslått forlater sitt nesten tomme lammekårshjem.


For å skaffe seg det ellevte lammeskinnsmedlem.


Lammeskinnslykkedansende hun er inntil en liten pjokk entrer stua. 
Han tillater seg modig og freidig å spørre, det spørsmålet hun aldri trodde hun ville få hørre:

Koffår har me så mange hytteting her egentlig?

Hun innser med ett.
Forferdet i sin lammeskinnszumbalykkedans.


 At hennes elskede sønn ikke har arvet.
Sin mors estetiske lammeskinnssans.


Sukk.

Opplever du iblant at noen kommenterer dine viktige innkjøp med usaklige kommentarer? Hva får du mest kommentarer på?

Friday, November 4

kinoens dag


Tralala... i morgen er det kinoens dag.


Tralala...jeg bare elsker å gå på kino.


Tralala...jeg elsker kinopopcorn.


Og er jeg heldig, og filmen treffer meg rett i hjertet


...så er kino det beste jeg vet i hele verden! 
Og egentlig helst uten popcornvillebarn, for å være helt ærlig.  

Hvem går du helst på kino med?  
Er du som meg nøye på valg av film,og hvilken type film går du helst på?


Just curious..
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...