Tuesday, May 22

om å følge strømmen



Det tok ikke lang tid.
Før den ferske førsteklassingen min dannet seg noen  nye tanker og ideer
 da han startet skolekarrieren sin i fjor høst. 



Det tok ikke lang tid før han sluttet å holde mammas hånd på vei inn i skolegården.




Det tok ikke lang tid før han sluttet å slenge kyss i vinden da vi tok farvel.




Det tok ikke lang tid før den samme 6-åringen fant ut at rosa ikke var en egnet farge å ha på skolen.




Det vil heller ikke ta lang tid før 6-åringens bestevenninne fra barnehagen 
oppdager at vennskapet må holdes hemmelig når hun begynner på samme skole til høsten.




Det tar ikke lang tid før barn absorberer de mange uskrevne reglene som de etterhvert oppdager finnes ute i det store i samfunnet. Reglene om hva som er "tillatt" og ikke tillatt. 
Dette  tross av at reglene kan gå på tvers av alt de har blitt lært og oppdratt til av sine aller nærmeste (de Signifikante andre, Mead).

Men han gjør det i smug. 
Holder meg i hånda. Sender meg både luftklemmer og slengkyss. Et stykke fra skolegården.
Og vi gir aldri opp rosafargen, som på lik linje med andre farger overhodet ikke er kjønnsbestemt, og forbeholdt jenter - ifølge mitt hode. 
Og jentevenninnen.. 
Hun inviterer vi stadig hjem til oss. 

  

Kampen mot de uskrevne reglene som finnes der ute er likevel ikke lett. 
Hvor kommer "reglene" fra?  Disse"reglene" som barn allerede fra ung alder setter opp som bastante og upåvirkelige bud. Er det ikke fra oss voksne det alt stammer fra til syvende og sist?

Er det bare jeg som synes at denne ytre påvirkningen starter tidlig? 
Er du en mamma som oppfordrer barnet ditt til å stå i mot ulike typer press,til å kunne stå opp for seg selv? Eller synes du det er enklere å la barnet få følge strømmen?

48 comments:

  1. Jeg har bestandig oppmuntret til å være den du er, og vær stolt av den du er. Har latt ham få delta på det han har hatt lyst til, og ikke presset frem - Men alle andre er jo med på ditt og datt. Kunsten er å se hvem ditt barn ER, og ikke hvem du vil han skal være ;)
    Men ja, man må rettlede dem litt på veien..

    Klem fra Janne

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, det er det som er kunsten. Å kunne se det enkelte barn for sin individualitet og særegenhet. (Det er jo dette f.eks Steinerpedagogikken legger vekt på)

      Delete
  2. Sønnen min går av og til med rosa, og datteren min med svart brunt og blått. De får leke med hvem de vil, og i barnehagen var bestevennen til minstejrnta en gutt. Samme med nesteldste. Jeg vil de skal tenke sjøl hva de liker, ikke hva som er lov å like om man er gutt eller jente. Men de får det med seg likevel...

    ReplyDelete
    Replies
    1. De får det med seg..Det er det de gjør.. Fra ung alder.

      Delete
  3. Jeg kjenner jeg blir helt matt når jeg leser dette. Matt over alle de utfordringene som ligger foran oss for å skape en trygg gutt, sikker på seg selv og med sine egne meningers mot.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Det var ikke meningen å gjøre noen matt Bustenellik:)
      (Ser jo at det kan virke litt voldsomt..Det kommer litt an på hva man leser mellom linjene)
      Det kommer jo an på barnet, noen er mer sårbare og påvirkelige enn andre. Noen er så trygge at de baner seg frem og ignorerer andres press.

      Det viktigste vi som foreldre kan gjøre er å prøve å fostre barn som blir trygge på seg selv.

      Delete
  4. Han er jo bare så skjønn gutten din! Ja, slike uskrevne regler, kommer så altfor tidlig inn i barnas hverdag. Jeg har fort fått beskjed om klær som ikke passer inn, hehe. Gutten min som før ikke brydde seg om genseren var på vranga bakfrem, begynner å si klart i fra om hva han vil ha av klær mm.

    Flott skrevet!

    Takk for fine ord hos meg <3

    Klem

    ReplyDelete
  5. Jeg er kjerringa mot strømmen! Og syns det tullet starter alt for tidlig. Det er faktisk en av mine irritasjonsmomenter her i verden. :-) Takk for fint innlegg.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Jeg ergrer meg også over dette..og derfor innlegg.
      Bra du går mot strømmen Elin, vi trenger bare så mange flere av deg!

      Delete
  6. Flott innlegg! Fortsett i samme bane :)

    ReplyDelete
  7. Det barnet som går sine egne veier risikerer. Om det er et barn som er litt forsiktig og usikker skal det mye til for å stå fast ved det h*n vil, kanskje h*n ikke engang vet hva det er. Det er lett å følge strømmen og jeg tenker at det ikke nødvendigvis er negativt. Det handler om å høre til, å være en del av. I motsatt fall kan det være at barnet ikke har noen å være sammen med fordi det ikke har de symbolske tingene som binder barna sammen. De ungene som er trendsettere har mye større handlingsrom fordi de uansett ikke risikerer det mer forsiktige barn gjør.

    Det store spørsmålet er hvem som trekker folk til seg og hvem som holder seg mer i periferien. Og hvor det kommer fra? Fra eldre søsken og noen ganger voksne. Unger lærer som kjent av både det vi vil de skal, men vel så mye av det vi ikke vil de skal. Vi møter nok oss selv i døren noen ganger!

    ReplyDelete
  8. Mi erfaring erfart snart barnet begynner på skulen, så vert det slik som du beskriv, men etter nokre år, gjerne på vidaregåande skule, finn dei sin eigen stil igjen!
    Fint innlegg!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, kan være enig til en viss grad! men det kommer veldig an på skole og gruppemiljø når det gjelder videregående også..

      Delete
  9. Veldig fint innlegg. Dette er ting jeg stadig tenker på og jeg syns liksom alle andre kan disse reglene og holder seg innenfor. Det er andre som setter spørsmålstegn ved dokker og rosa og hva det enn måtte være. Ting jeg ikke hadde tenkt på forut, men plutselig fikk meg bevisst. Men jeg vil at han skal få like det han liker!

    ReplyDelete
  10. Det er en del regler som dukker opp, men man må bare prøve å støtte ungene i å følge sin egen vei. Gutta har fortsatt sine jentevenner, sjøl om noen prøver å holde det skjult for de andre i klassen. Farger på klær spiller ingen rolle.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Akkurat dette med fargeskillet på klær begynner heldigvis å viskes litt ut..føler jeg. Nå er det ganske greit for en gutt å bruke både lilla og rosa. Mye takket være trender i moteverdenen/klesindustrien, tror jeg. Men jeg har faktisk fått høre av folk, voksne folk - at jeg ikke bør la gutten min bruke rosa på skolen (dette var før han begynte på skolen). Fordi han kan bli ertet. Og det er sånne holdninger hos voksne jeg reagerer på. Skal vi bare følge med strømmen og la andre bestemme hva som er riktig eller ei?

      (Dette var ikke rettet til deg Pia, det bare kom akkurat her:)

      Delete
  11. Min største gutt var på skolebesøk idag. Han begynner i 1.klasse etter sommeren, og her beskriver du alle mine bekymringer...snufs. Men godt å høre at han i smug fortsatt sender slengkyss og venninnen fortsatt får komme på besøk.
    Det blir en spennende høst! Godt skrevet innlegg - selv om jeg ble litt skremt...;)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Det var ikke meningen å skremme noen. Jeg har her trukket ut noen småting som jeg har lagt merke til etter det første skoleåret. Gutten min er også en litt usikker type som lar seg lett påvirke. Han gir meg både klemmer og slengkyss og det ene og det andre når vi tar farvel om morningen, men ikke like åpenlyst som før. Jeg var som deg bekymret for dette presset jeg her prøver å beskrive allerede lenge før skolestart, men det har faktisk gått veldig greit. Dette er bare noen tanker jeg grubler litt over nå på tampen av dette skoleåret.

      Det går bra med gutten din til høsten, helt sikkert! klem:)

      Delete
  12. Kjerringa mot strømmen, oppdrar sine barn til å tenke selv, mene selv og faktisk i nokså stor grad gi f i hva andre mener...(misforstå meg rett, selvsagt).
    Jeg er en sterk forkjemper av alle disse uskrevne lover og regler "noen" har laget.

    Men selvfølgelig blir vi alle påvirket, og innretter oss. Og det er også en god egenskap. Jeg tenker at det viktigste er å finne ut hva som betyr noe, og hva som ikke betyr noe.

    Er sikker på at søteste W klarer seg veldig godt!
    Nattaklem!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Godt svart. Du oppsummerte i grunnen alt jeg selv mener og står for.
      Takk og god natt:)

      Delete
    2. ...godt vi er enige om noe, da! ;-)

      Delete
  13. Et godt innlegg, som setter tanker i sving!
    Her oppmunter vi barna til å bestemme selv.
    Foreldre, lærere og trenere styrer ofte hverdagen til de små,
    derfor får de ta slike avgjørsler selv.
    Kos å klem blir det ikke så andre ser på, men i bøtter å spann
    innenfor husets 4 vegger. Klær velger de og selv!
    (mor bestemmer bare årstid)

    Når det gjelder lek, er ikke det opp til hvert enkelt barn til tross av uskrevne regler. Noen leker med alle, andre leker nesten kun med samme kjønn.
    Men de som kanskje må skjule det, må syntes dette er vanskeleg!
    De to største leker med både gutter å jenter. Storesøster er vel litt mer på
    -flørte- stadiet, mens storebror er en tar med seg alt og alle som kan og har lyst til å leke! Hos oss er det stort sett styrt av de som bor rundt oss og hvem som er hjemme. Enkelt... ;-))

    La meg til her jeg.... ;-))

    Ha en fin dag i sola!!

    ReplyDelete
  14. Hm... godt innlegg! Har tenkt endel på det etter at jeg leste det i går kveld.
    Jeg er vel en mamma som synes det er ganske behagelig at barna følger strømmen. Jeg følger vel strømmen selv også, og vet igrunnen ikke helt hvordan jeg skal veilede dem MOT strømmen. For all del: jeg oppfordrer dem alltid til å stå på sine meninger, kjenne på hva som er rett og galt og stå for det. Tørre og støtte sine venner selv om de må risikrere å stå utenfor selv osv osv. De får stort sett velge selv hvilke klær de vil gå i, litt sminke for 13åringen er greit.... men jeg setter endel grenser for å holde de innenfor det jeg selv synes er ok. Feks. er det uaktuelt å la 13åringen gå ut av dørene med altfor mye sminke, for korte skjørt, for utringede gensre osv. Jeg synes det er kult når ungdom frir seg fra reglene, og velger egne veier, men hva når de går for langt? Er det da enkelt å hanke dem inn igjen? Når fascinasjonen mot det som er annerledes ikke stopper opp? Tja... mulig jeg er ei pysa. Ja, jeg er det! Bare ungene er glade og har mange venner, så er jeg superlykkelig igrunnen. Mulig jeg havnet litt på siden av dine tanker, men det var iallefall det tankesporet jeg havnet på da jeg relaterte dine tanker til mine barns alder og situasjon.
    Varm (puh...) klem <3

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for langt og flott svar Kissa:)
      Jeg forstår hva du mener, vi trenger ikke akkurat oppfordre ungene våre til å bli radikale anarkister! :))

      Ja, det er i grunnen behagelig når barna følger strømmen,gjør det som de fleste andre gjør..Ikke skiller seg ut etc. Men her tenker jeg aller mest på den "strømmen" som mange (fra tidlig alder) føler de må følge til punkt g prikke ifht både atferd, interesser og utseende -for å kunne passe inn og bli en del av felleskapet.

      Er det for eksempel riktig at 13-åringen din plutselig ikke vil bruke sine nyeste klesplagg lengre fordi noen/venner/gruppa signaliserer at det er "feil" klesplagg? Er det riktig å oppfordre barnet mitt til å holde seg borte fra jentevenninner fordi han da vil bli ertet?

      Jeg er opptatt av individualitet!
      Og å tørre gå mot denne strømmen.. Selv er jeg nemlig et flott eksempel på noen som nå gjerne vil klare å gi mer blaffen i andres synspunkter om saker som angår kun meg selv,og ikke la meg påvirkes så stort av andres meninger. - Men som fra ung alder vært opphengt i å være som "alle andre".
      Som voksen tror jeg ikke dette er den aller beste erfaringen å sitte igjen med og leve ut i fra.

      klem fra en annen pyse med mange tanker:)

      Delete
    2. Ja, nemlig! Enig med deg i dine tanker. Og jeg øver meg også på å bli mer selvstendig, og drite i om folk liker det jeg sier/mener, og det vil jeg også at mine barn skal øve seg på i ung alder. Jodaså...

      Håper du får sove i natt da, selv om det er minst like varmt som i går.
      God nattklem :-)

      Delete
  15. Jeg har alltid latt Jenta mi bestemme egen farge på klær, egne venner og hun viser seg å være litt av ei guttejente. For tiden ønsker hun å klippe håret guttekort, og jeg sier at hun skal få gjøre det når hun er blitt litt eldre og kan stå for det valget selv, hun er jo bare tre år og slik jeg kjenner henne kan hun fort angre veldig. Men hun har et sterkt ønske om å få slippe å gi og motta all former for kyss. Et valg hun har holdt fast på i et år snart. Vi har ikke greid å finne ut hvorfor og ingen hun omgås har tatt det samme valget. Vi prøver å respektere henne og lar henne slippe og har sagt fra til tanter og besteforeldre og slikt. For hvis ikke vi som representerer det trygge hjemmet respekterer hennes valg om å ikke like kySs, hva lærer hun da? At mennesker skal kunne "gjøre hve de vil med henne"? Mulig jeg drar den tankerekka litt langt, men vi setter stor fokus på at hennes valg blir respektert på lik linje med våre. Selv om det er fryktelig vanskelig å ikke kysse sitt eget barn. Hun har begynt å sende slebgkyss nå, men jeg må innrømme jeg er inne til henne etter ar hun har sovnet og kysser litt på henne da...... De "store tingene" som Kissamelissa over her beskriver synes jeg det er greit at de følger strømmen :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Respekt er superviktig.
      Og faktisk det å kunne se at barna våre er ulike, og må håndteres ulikt.
      Synes du gjør helt riktig å respektere jenta ditt sine valg. Det høres litt tøft ut, men sånn er det bare.. Noen har ikke de store behovene for intimitet.

      Du er en god mor M, ingen tvil.
      klem:)

      Delete
    2. Takk B, man gjør vel sitt ytterste! Idag fikk jeg et smellkyss av henne da :)

      Delete
  16. min gutt liker også rosa-og jeg er nesten litt irritert over at dette skal være en jentefarge....jeg skulle ønske de kunne vært i barnehage et år lengre- med en gang de begynner i skolen er man så mye mer bundet...i det hele tatt at barn kan være barn og ikke små prinsesser og prinser- om du skjønner hva jeg mener..ha en fortsatt fiin dag;)

    ReplyDelete
  17. Heia :) En sommerhilsen fra meg til deg! Er innom for å si at jeg ikke helt har visnet men at vår og sommer er lavsesong for bloggerier :) Er her og jeg leser deg altså! Klem og gopoooood sommer!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Koselig at du kikker innom Trollmora, og nå har jeg deg jo også på Instagram!
      Lurer litt på om jeg skal ta tidlig sommerferie jeg også.. det er så mye annet jeg har lyst å gjøre nå på denne tiden av året enn å sitte inne foran en skjerm. God sommer! klem

      Delete
  18. Jeg håper jo at jeg oppdrar barna til å tørre å ta egne valg, men det er vanskelig med slike uskrevne regler. Når gutten min var liten var yndlingsfargen hans rosa, et par år etter var det "jentefarge". Så blir det til da, at vi ikke kjøper så mye rosa eller lilla plagg til han. Jeg tror det er vi voksne som skaper dette. Kjøper rosa til babyjentene og blått til guttene fra fødsel av osv. Når det er sagt prøver vi å lære han at det er lov å like typiske jenteting også.

    Jeg setter forresten alltid pris på dine kommentarer. Vet at jeg får ærlige svar fra deg. Det er litt festlig når jeg har et helt innlegg om kanskje litt sterkere meninger enn hva som er vanlig i interiørverden, så får jeg en kommentar som: fint bilde! Haha da setter jeg ærlig talt mer pris på de som tør å kommentere det jeg faktisk skriver om.

    ReplyDelete
  19. Utrolig godt skrevet. Jeg ble tankefull. Som mor til en førsteklassing og lærer til 24 er dette et hverdagslig tema hos meg, på en måte, uten at jeg selv tenker over det. Det vanskelige er hvordan påvirke uten å påvirke, hvordan påvirke når det er så mye annet som påvirker utenfra? Det er vanskelig. Vi alle ønsker vel stort sett det samme. Det aller viktigste er samtalen, tror jeg. Hva vi sier og ikke minst hva vi gjør i handlinger. Det er dessverre altfor mange som ikke tar seg tid til forklaringer, gi svar og bare lar barna få lov. Jeg tror alle voksne bør bli flinkere til å være upopulær innimellom, men med forklaringer til hvorfor. Takk for dine innlegg som skaper tanker hos meg, liker å lese de :) og takk for kommentarer du legger igjen, de varmer :) klem fra Ella

    ReplyDelete
    Replies
    1. Der sa du det Ella.For det er nettopp det jeg føler..at de fleste ikke tenker så mye over dette. Men det er bare bevissthet rundt dette som kan føre til endringer..
      I dette innlegget nevner jeg jo bare små, nesten harmløse saker.. men jeg mener fremdeles at det ikke burde være slik at "alle de andre" styrer hele skipet. Og nettopp det uttrykket (alle andre..) er jo et kjent argument mange barn bruker..
      Å tørre å være upopulær som foreldre synes jeg også er veldig viktig. Gode poeng og synspunkter du deler, takk!

      Delete
  20. Jeg har prøvd så godt jeg kan ikke å påvirke R i valgene hun har tatt men heller å oppfordre henne til å tenke selv. På barneskolen la jeg restriksjoner mot klær som var upassende (for korte/voksne) og ellers gjorde hun som hun ville. Hun har en god venninne som hun har holdt sammen med siden barnehagen, de har gått på samme barne- og ungdomsskole og de holder fortsatt sammen nå - selv om de bor i to forskjellige byer. De to har støttet opp om hverandre og de slapp det "alle andre"-presset. Akkurat det å ha noen trygge gode tror jeg er utrolig viktig når det gjelder det å stå i mot. R har også vært influert av en sterk og kreativ tante som har vist at du ikke behøver å følge strømmen for å være "kul" (i beit av et bedre ord). Men det har selvfølgelig vært ganger hos oss også, der vi har stått steilt imot en tenåring som vil ha samme buksa som "alle andre" har. Men vi er av de upopulære foreldrene som sa nei til "alle andre" argumentet;)

    Det var pappa i huset som kjøpte første rosa t-skjorten til A og jeg fulgte på. Jeg synes rosa er kjempefint til gutter (men det vet du kanskje;), og A synes det er helt greit. Nå er det mange gutter på skolen til A som bruker rosa så han skiller seg ikke nevneverdig ut der.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Og så glemte jeg god helg:)
      Og en god klem til deg kjære du:)

      Delete
    2. Rosa-fargen bruker jeg her bare for å sette det litt på spissen, fargen er jo egentlig nokså godkjent for gutter etterhvert. Og gutten min har ingen vansker med det å bruke det lengre (det var bare en liten periode etter skolestart).Jeg er ingen rosa-dukke, men jeg synes rosa og lilla og andre "muntre" farger er veldig fint på gutter, spesielt siden de fleste klærne ellers er litt kjedelige i motsetning til jenteklesutvalget.

      Alle andre-argumentet har jenta mi brukt veldig mye.. Hun har nesten bare venninner med velstående foreldre som er rause med hva de gir barna sine..
      De vil nok alltid sammenligne seg med vennene..og det kan være hardt å svelge at noen får alt de peker på mens andre har foreldre som verken vil eller kan gjøre det samme (les:oss)Jeg har stadig gjentatt at vi er vi, de er de og hun er hun.. Jeg hadde likevel trodd og håpet at utseende-press skule ta slutt på videregående..men det har det ikke gjort på skolen til jenta mi..

      God helg Hanne, soooolklem!

      Delete
  21. Når jeg leser innlegget ditt og alle svarene så får jeg en liten aha-opplevelse. Jeg har voksne barn og er selv vokst opp i tiden da jenter SKULLE være jentete og guttene guttete. Jeg tror jeg hadde en mor som var over snittet opptatt av at vi skulle være den vi ville være og ikke de definisjoner samfunnet dikterte. Nå utdanner jeg meg til førskolelærer i voksen alder og tenker mange ganger at dette skulle jeg ha kunnet når barna var små. Men etter å ha lest innleggene her ser jeg at mine barn er blitt selvstendige individer med tro på seg selv og egne meninger. Som forelder vil man alltid føle at man kanskje kunne gjort en bedre eller annerledes jobb med å veilede barna. Jeg konkluderer med at jeg har gjort mitt beste ut fra mine forutsetninger.
    Dette ble en rotete kommentar men, men......
    Tusen takk for at du lager en flott blogg!
    Klem

    ReplyDelete
  22. Det gjelder vel å finne en balanse mellom det å stå for det en mener selv og det å skille seg så mye ut at en ikke kan fungere sammen med resten. Det er lite å vinne på å være så "egen" at en selv blir utstøtt, men så mister en en viktig egenskap hvis en aldri lærer å stå for det en selv mener.

    Vanskelig det der.

    ReplyDelete
  23. En gutt på jobb elsket rosa, og en dag turte han endelig å ha på seg den fine rosa t-skjorta han hadde fått til 5-årsdagen. De andre ungene sperret opp øynene og sa: Har du roooosa??, og han svarte litt sånn kjekt at: Halloo! Det er jo GUTTErosa!

    Min egen gutt hadde en periode hvor han elsket både neglelakk og rosa crocs. Hallo, rosa er jo kjempefint, så hvorfor skulle ikke han også synes det? Da var han 3 år, men endret raskt mening da han på stor avdeling i barnehagen fikk kommentarer fra de andre barna. Da var det helt slutt.

    Ungene på jobb og jeg snakker innimellom om dette med såkalte jentefarger og gutteleker. De har en klar oppfatning om hvor "grensen" går, selv 3-åringene. Jeg synes det er trist. Men samtidig tok jeg meg i det senest lørdag da 6-åringen min valgte en ferskenfarget caps på butikken. Jeg tenkte faktisk på at han kom til å få høre det i barnehagen av de andre barna, og dermed overbeviste jeg ham til å kjøpe blå (uten å fortelle hvorfor til ham)... Gikk ut fra butikken og skjems litt...

    Ellers er jeg veldig enig med Sotengelen.

    ReplyDelete
  24. Huff, seint ute med å lesa dette, men for eit viktig innlegg! Er nok noko dei fleste bør vere oppmerksam på, og tenkja over når dei kommuniserer med og rettleier born...

    Trur ikkje eg er den verste mora slik, men samtidig er det vanskeleg å velja nøytrale klede og leikar, sidan det er mykje enten-eller om du går i kjedebutikkane. Me fann ei lita trampoline på tilbod då jenta var tre, men måtte altså velja mellom rosa prinsesse-trampoline eller svart med dødningehovud på. Så du kan jo tenkja deg kva det vart. Og no hoppar J så fint i den rosa trampolina, og bryr seg døyten;)

    Merkar det blir mykje bilar og klede med bilmotiv på han, men han laga billydar lenge før han snakka, og er veldig interessert i det, så vanskeleg å gjera noko med. Men han kan også leika med dokkene og dokkevogna til I, utan at eg synest det er eit problem. Han har også så langt hår at eg har hatt det i strikk av og til, men faren er ikkje alltid så glad for det;) Samtidig er det han som synest det er fint med dei lange krøllane hans, så då får han "ha det så godt"...

    Men er uheldigvis altfor tidleg, som du seier, at born blir obs på desse reglane du snakka om. I var fire då ho peika og lo av ein mann med rosa skjorte... Då måtte eg ta ein liten prat med ho;)

    ReplyDelete
  25. Tenke selv .
    Mene selv.
    Synes selv.

    Ofte spør barna mine meg om meninger og tanker og synspunkter.
    Jeg svarer så de kan høre at jeg tenker, og er kjapp med å spørre dem:
    Men hva synes DU?

    ReplyDelete
  26. Oh. Tårer i øynene med tanke på lillegutt som begynner på skolen snart.
    Rosa har alltid gått greit siden "pappa har også sånn". Blir spennende å se hvordan han forandrer seg det neste året.
    Aiaiai..

    Klem

    ReplyDelete
  27. God morgen! Titter innom deg for å ønske deg god søndag. Hvis du ser på siden min, så har jeg en award til deg :)

    Ha en fin dag!
    Heidi :o)

    ReplyDelete
  28. HURRA for mammaer som deg som lar poden gå i rosa! :)
    Jeg kom over en venninne på Facebook som ikke ville kjøpe et par sko til sønnen fordi det var en LILLA stripe på skoene, og han var tross alt gutt. Jeg sletta hele dama. Jeg orker ikke forholde meg til folk som har slike idiotiske meninger. Har en lilla stripe på skoa noen gang skadet noen?
    Det er ikke rart det fortsatt finnes jente-og gutteleker og klær og at det er så inndelt som det er, når mødre på 25 år (som burde visst bedre) er sånn.

    Jeg har ikke barn og skal heller ikke ha, men vi har tantebarn og venners barn og hvilken farge det er på koppen eller sengetøyet når de kommer hit, er dem revnende likegyldig - og takk for det. Ok så er det kanskje ikke kult å la en 5 år gammel gutt gå i Barbiegenser, men pokker heller - med god nok ballast hjemmefra går sikker det bra også! ;)

    Takk for at du deler tankene dine! :)

    Klem

    ReplyDelete
  29. Så fint skrevet!! Gutten min bruker mye rosa og lilla,det er jo så mye kule gutteklær i de fargene nå!! Men har vært litt spent iblant på om han har fått noen kommentarer! Heldigvis har han ikke det. Jeg hadde en gutt som bestevenn frem til skolestart. Vennskapet forandra seg,men var like sterkt likevel heldigvis!! Ha en fin st. Hanskveld!

    ReplyDelete
  30. Fin fine ord...

    Vi har nok vært igjennom mye av det samme det siste året. Gutten min er så redd for å skille seg ut og vises. Det er så trist, men samtidig forståelig...

    Han brukte rosa - fikk beskjed om at det var jentefarge
    Han hadde langt hår - fikk beskjed om at det var jentehår

    Dette kom i tillegg til de føringene han gav seg selv.
    I år har han skiftet skole (stakkars), og må gjennom mye av det samme til han blir trygg og fortrolig på de han har rundt seg. Men her skal vi bygge og bo, så han får nok gode kamerater etterhvert.

    Det vanskeligste synes jeg er når all den oppbakkingen jeg har gitt han for å trygge han på seg selv, faller rett i dass bare en liten jyplig på knappe 7 år uttaler seg om noe. Av og til så får jeg så lyst til å filleriste noen av de andre ungene. Men jeg vet jo at verden må gå sin gang og det eneste jeg kan gjøre er å stå på sidelinjen å være der for han og gi han den styrken han trenger for å takle livet sitt på sin måte...

    Siw

    ReplyDelete

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...