Tuesday, May 22

om å følge strømmen



Det tok ikke lang tid.
Før den ferske førsteklassingen min dannet seg noen  nye tanker og ideer
 da han startet skolekarrieren sin i fjor høst. 



Det tok ikke lang tid før han sluttet å holde mammas hånd på vei inn i skolegården.




Det tok ikke lang tid før han sluttet å slenge kyss i vinden da vi tok farvel.




Det tok ikke lang tid før den samme 6-åringen fant ut at rosa ikke var en egnet farge å ha på skolen.




Det vil heller ikke ta lang tid før 6-åringens bestevenninne fra barnehagen 
oppdager at vennskapet må holdes hemmelig når hun begynner på samme skole til høsten.




Det tar ikke lang tid før barn absorberer de mange uskrevne reglene som de etterhvert oppdager finnes ute i det store i samfunnet. Reglene om hva som er "tillatt" og ikke tillatt. 
Dette  tross av at reglene kan gå på tvers av alt de har blitt lært og oppdratt til av sine aller nærmeste (de Signifikante andre, Mead).

Men han gjør det i smug. 
Holder meg i hånda. Sender meg både luftklemmer og slengkyss. Et stykke fra skolegården.
Og vi gir aldri opp rosafargen, som på lik linje med andre farger overhodet ikke er kjønnsbestemt, og forbeholdt jenter - ifølge mitt hode. 
Og jentevenninnen.. 
Hun inviterer vi stadig hjem til oss. 

  

Kampen mot de uskrevne reglene som finnes der ute er likevel ikke lett. 
Hvor kommer "reglene" fra?  Disse"reglene" som barn allerede fra ung alder setter opp som bastante og upåvirkelige bud. Er det ikke fra oss voksne det alt stammer fra til syvende og sist?

Er det bare jeg som synes at denne ytre påvirkningen starter tidlig? 
Er du en mamma som oppfordrer barnet ditt til å stå i mot ulike typer press,til å kunne stå opp for seg selv? Eller synes du det er enklere å la barnet få følge strømmen?

Wednesday, May 9

interiørgleder

  
Lillebror-gutten, så ven og så grei
 Han er som sin mor, han blir aldri lei
Av interiørlivets gleder, og puter og stil
Der er vi så like, bare tanken gir oss et smil

Når vi to er nede i byen og rusler
Uten kjedelige plikter, og andre sysler
Vi kikker inn i vinduer, så glade i sinn
Vi av og til kjenner, at her må vi inn

Lillebror høyt. Lillebror lavt
Lillebror finner så mye vakkert og rart
Som krus uten hanker og puter i lin 
Han utbryter bedende: kan denne bli min?



Han står der og sikler på et fuglehus med prikker
Mor smelter,hun smiler og er ganske så sikker

 Denne gutten vil bli noe svært
Takket være hans mor som alt ham har lært


  
Er ditt barn interiørmessig begavet, mon tro? 
Eller er det fornøyd med en legokloss, eller to?

Dette er et repriseinnlegg fra april ifjor. Jeg kommer til å poste noen slike innlegg i travle perioder:)

Wednesday, May 2

det er ikke bare russen


Som vimser rundt. Snakker tøys. Finner på rampestreker. Smiler uvitende. Ler.
 Og tror at livet er en stor og evig heidundrande lekefest.


Det gjør mange barn også. 

Og mitt avkom er tydeligvis intet unntak der han står og gliser bredt.
Her tror man tydeligvis at livet er til for å sløses bort på lek og morro.


Ikkje bra. 


Han ble derfor sendt ut i verden for å lære litt.
Om livets harde bud. 


Og om kyr. Eller kuer. 
Eller hva du kaller det der du bor.


Han tok det pent, som du ser.


Og kjørte traktoren hjem.


Bare for å bli sendt ut på nye oppdrag igjen.


Og slik lærte gutten at man må jobbe for livets opphold. 
Og at bananer faktisk ikke vokser på trær.

Er du tilhenger av barnearbeid?
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...