Det tok ikke lang tid.
Før den ferske førsteklassingen min dannet seg noen nye tanker og ideer
Før den ferske førsteklassingen min dannet seg noen nye tanker og ideer
da han startet skolekarrieren sin i fjor høst.
Det tok ikke lang tid før han sluttet å holde mammas hånd på vei inn i skolegården.
Det tok ikke lang tid før han sluttet å slenge kyss i vinden da vi tok farvel.
Det tok ikke lang tid før den samme 6-åringen fant ut at rosa ikke var en egnet farge å ha på skolen.
Det vil heller ikke ta lang tid før 6-åringens bestevenninne fra barnehagen
oppdager at vennskapet må holdes hemmelig når hun begynner på samme skole til høsten.
Det tar ikke lang tid før barn absorberer de mange uskrevne reglene som de etterhvert oppdager finnes ute i det store i samfunnet. Reglene om hva som er "tillatt" og ikke tillatt.
Dette på tross av at reglene kan gå på tvers av alt de har blitt lært og oppdratt til av sine aller nærmeste (de Signifikante andre, Mead).
Men han gjør det i smug.
Holder meg i hånda. Sender meg både luftklemmer og slengkyss. Et stykke fra skolegården.
Og vi gir aldri opp rosafargen, som på lik linje med andre farger overhodet ikke er kjønnsbestemt, og forbeholdt jenter - ifølge mitt hode.
Og jentevenninnen..
Hun inviterer vi stadig hjem til oss.
☆
Kampen mot de uskrevne reglene som finnes der ute er likevel ikke lett.
Hvor kommer "reglene" fra? Disse"reglene" som barn allerede fra ung alder setter opp som bastante og upåvirkelige bud. Er det ikke fra oss voksne det alt stammer fra til syvende og sist?
Er det bare jeg som synes at denne ytre påvirkningen starter tidlig?
Er du en mamma som oppfordrer barnet ditt til å stå i mot ulike typer press,til å kunne stå opp for seg selv? Eller synes du det er enklere å la barnet få følge strømmen?
