god jul

Det ble dårlig med den blogginga i høst, my friends..

Vi får se hva det blir til neste år, hvis ikke finner dere meg i allefall på Instagram.

Ønsker dere alle en koselig jul og et strålende nytt år!

☆  

Be merry. Drink a glass of Sherry. 

this is goodbye..

...for now.

Ønsker dere alle en superduper sommer! 

Vi sees til høsten!

Klikk. 

om å følge strømmen

Det tok ikke lang tid.
Før den ferske førsteklassingen min dannet seg noen  nye tanker og ideer

 da han startet skolekarrieren sin i fjor høst. 

Det tok ikke lang tid før han sluttet å holde mammas hånd på vei inn i skolegården.

Det tok ikke lang tid før han sluttet å slenge kyss i vinden da vi tok farvel.

Det tok ikke lang tid før den samme 6-åringen fant ut at rosa ikke var en egnet farge å ha på skolen.

Det vil heller ikke ta lang tid før 6-åringens bestevenninne fra barnehagen 

oppdager at vennskapet må holdes hemmelig når hun begynner på samme skole til høsten.

Det tar ikke lang tid før barn absorberer de mange uskrevne reglene som de etterhvert oppdager finnes ute i det store i samfunnet. Reglene om hva som er "tillatt" og ikke tillatt. 

Dette på tross av at reglene kan gå på tvers av alt de har blitt lært og oppdratt til av sine aller nærmeste (de Signifikante andre, Mead).

Men han gjør det i smug. 

Holder meg i hånda. Sender meg både luftklemmer og slengkyss. Et stykke fra skolegården.

Og vi gir aldri opp rosafargen, som på lik linje med andre farger overhodet ikke er kjønnsbestemt, og forbeholdt jenter - ifølge mitt hode. 

Og jentevenninnen.. 

Hun inviterer vi stadig hjem til oss. 

☆   

Kampen mot de uskrevne reglene som finnes der ute er likevel ikke lett. 

Hvor kommer "reglene" fra?  Disse"reglene" som barn allerede fra ung alder setter opp som bastante og upåvirkelige bud. Er det ikke fra oss voksne det alt stammer fra til syvende og sist?

Er det bare jeg som synes at denne ytre påvirkningen starter tidlig? 

Er du en mamma som oppfordrer barnet ditt til å stå i mot ulike typer press,til å kunne stå opp for seg selv? Eller synes du det er enklere å la barnet få følge strømmen?

interiørgleder

  

Lillebror-gutten, så ven og så grei

 Han er som sin mor, han blir aldri lei

Av interiørlivets gleder, og puter og stil

Der er vi så like, bare tanken gir oss et smil

Når vi to er nede i byen og rusler

Uten kjedelige plikter, og andre sysler

Vi kikker inn i vinduer, så glade i sinn

Vi av og til kjenner, at her må vi inn

Lillebror høyt. Lillebror lavt

Lillebror finner så mye vakkert og rart

Som krus uten hanker og puter i lin 
Han utbryter bedende: kan denne bli min?

Han står der og sikler på et fuglehus med prikker

Mor smelter,hun smiler og er ganske så sikker

 Denne gutten vil bli noe svært

Takket være hans mor som alt ham har lært

☆
  

Er ditt barn interiørmessig begavet, mon tro? 
Eller er det fornøyd med en legokloss, eller to?

Dette er et repriseinnlegg fra april ifjor. Jeg kommer til å poste noen slike innlegg i travle perioder:)

det er ikke bare russen

Som vimser rundt. Snakker tøys. Finner på rampestreker. Smiler uvitende. Ler.

 Og tror at livet er en stor og evig heidundrande lekefest.

Det gjør mange barn også. 

Og mitt avkom er tydeligvis intet unntak der han står og gliser bredt.

Her tror man tydeligvis at livet er til for å sløses bort på lek og morro.

Ikkje bra. 

Han ble derfor sendt ut i verden for å lære litt.

Om livets harde bud. 

Og om kyr. Eller kuer. 

Eller hva du kaller det der du bor.

Han tok det pent, som du ser.

Og kjørte traktoren hjem.

Bare for å bli sendt ut på nye oppdrag igjen.

Og slik lærte gutten at man må jobbe for livets opphold. 

Og at bananer faktisk ikke vokser på trær.

Er du tilhenger av barnearbeid?

tatt av russen

Da jeg var ung...

Ikke at det er så veldig lenge siden, men altså for et par år siden.

Da gikk jeg på samme videregående skole som min 17-årige datter går på nå.

Skolen er flott!

Og her ser du bilde av noen flotte ungdommer som går på denne skolen i dag.

Her har de benyttet seg av naturen i skolens nærmiljø.

Og det er jo også flott?

Bilene sine har de betalt for helt selv, og de sørger alltid for å ha god sikt.

De er flinke til å aktivisere seg på fritiden, og de finner på mye gøy.

Lek med paintball er spesielt populært.

Bare spør offeret jenta som ufrivillig ble involvert i leken : HER

Og puh.. heldigvis er det ikke bare Stavangerrussen som har det gøy..

Hvis du nå sier at noen russesprell må man tåle..

Så sier jeg nei. Det synes ikke jeg.

Når russens mål blir mindreårige, uskyldige gutter og jenter. Som havner på "listen", trues og blir livredde for å gå på skolen. Når russen trør over alle grenser, fordi de innbiller seg at de ikledd sine røde og blå bukser er lovløse. Da går det for min del, waayyy too far.

Da vurderer den forbanna rasende mammabloggeren å skaffe datteren sin livvakt.

Og gir ramperussen på gamleskolen min

A big NO-NO!

Her visualisert av min gode venn Dr.Phil


☠ 

Synes du dagens russ drar den litt vel langt?

Eller er det helt greit at kidnapping, ondskapsfulle trusler, ødeleggelser av klær, fastbinding, dynking av ulike matvarer, skyting av paintball og andre kriminelle handlinger blir "tillatt" for russen?

Og til slutt: Var du selv steingal som russ?

Les mer om koselige russestreker fra dagens Stavanger aftenblad: HER

Hurra for politiet, sier jeg bare. Sånn skal det gjøres.

how's it hanging?

Det var den gang i år totusenogfem.

At en liten prins banket på døra til vårt hjem.

 Han forlangte 9 skumgummimadrasser, samt en krone på hodet.

Men fikk nøye seg med husly, opp en trapp og forbi en kommode.

Han hang den lille postkassa si opp.

Men kun en var åpenbart ikke en prins verdig nok

Prinsen ønsket så mye mer enn de hvite veggene kunne fylle opp.

Men husets frue hang aldri opp noe annet

enn langstrakte speil

noen tekster i ramme. 

Og så sa det stopp.

☆

Er du flink til å dekorere veggene dine?

Her kan det ta årevis før noe blir hengt opp noe på veggene, spesielt den hvite høye veggen i trappeoppgangen på bildet. Denne fører opp til barnas rom som ligger i påbygg vi utførte på huset i 2005.  Og jeg synes den er utroooolig vanskelig å henge opp bilder på. Derfor blir den stående tom..

dagen i dag

Den startet med at noen mistet sin første tann.

Kan du se den?

Jeg tente et lys (for håp og for glede, og for de to som var tilstede)

Jeg satte den daglige bolledeigen

Gjettet en tegning 

Ryddet bort påsken

Leste 4 nye bøker 

Gjorde klar dagens fiskebollemiddag

Tok en runde Rumble 

Svidde kokte grønnsakslunsj til min elskede 

En liten chat på What's App

Og kjørte den stolte, tannløse gutten til skolen. 

Før det bar videre til jobb.

Jøss, alt før jobb - er det mulig? 

Svar: Sikkert, men overhodet ikke for B-mennesker som meg.

☆   

Når på døgnet har du mest energi

og får noe gjort?

når jeg tenker meg om

...så hadde jeg veldig veldig mange planer denne påsken. 

Det har jeg egentlig hver påske, og faktisk hver høytid.

Når jeg tenker meg om.

Og når jeg tenker meg om,
så har de påskegule tulipanene stått på bordet lengre enn noen andre.
 Selv om det ikke var en del av planene mine.

De har bare blitt utsatt for minimale mengder vann, lite kjærlighet og grov understimulering. 

Det er det som er c.l.u.e.t  med tulipaner folkens. 

Denne punkerkyllingen/undulaten,/papegøyen (???) er ikke et resultat av planene mine for påsken, lillebror laget den på SFO. Hurra for SFO!

Det som er synd med alle planene mine. Det er at de sjelden blir satt i ut i livet.
De kommer seg liksom aldri lengre enn til venstre hjernehalvdel.
 Eller hekter seg fast et sted midt i mellom.

Ellers hadde det såklart blitt baking av både påskekakemann-egg

Påskeboller med meliskors

Påskeflykræsj à la WB

Påskepepperkakekyllinger

Påskepunsj 

Osv.osv.

Kanskje neste år? Neste år? Ja, definitivt neste år. 

Men vi  har farget frokostpåskeeggene våre grønne denne påsken.
Når jeg tenker meg om.

Og spist dem opp.
Og dette var faktisk helt etter planen.

Og til tross for dårlige tider i kommunen vi bor i, nedskjæringer i skolen etc.

- så kom minstemann hjem med flotte påsketegninger fra SFO.

Flott at de hadde råd til å printe ut arkene, takk SFO!

Når  jeg tenker meg om så fikk vi ikke bare påskehjelp fra SFO,
vi fikk også hjelp fra en fyr som heter Wally.

  Bedre kjent som Willy i Norge.

Ingen vet hvor Wally er gravd ned, ingen vet at Wallly er død..tralala..

Hørt fra hagen:  Heyy..sååå lite påske-egg?!

Jaja.

Resten av påsken har vi spist Smørbukk.

Og når jeg tenker meg om.
 Så har jeg også tenkt på hvilke planer som ikke skal tenkes på neste påske.

Når du tenker deg om...er du flink med tulipaner?
☆